– Kunnskap om det skal vi få gjennom å snakke med ungdommer på Drag, sier Anne Silviken, psykologspesialist og forsker ved SANKS, som er prosjektleder for studien.

Med seg har hun også Josef Dahlgren, psykologspesialist ved SANKS Hamarøy, som har initiert prosjektet. I tillegg er seniorrådgiver Mari Aarbakke ved Likestillingssenteret KUN i Steigen samarbeidspart i prosjektet.

Kunnskapshull

Som prosjektmedarbeider skal Dahlgren drifte prosjektet og blant annet jobbe med å gjennomføre intervjuer med ungdom.

– En av oppgavene til SANKS er å få mer kunnskap slik at den hjelp vi tilbyr er best mulig for dem som vi skal hjelpe. Både likestillingssenteret KUN og SANKS ønsker at kunnskapen skal anvendes i fremtidig forebyggende arbeid, forklarer Josef Dahlgren.

– Vi ser at det finnes for lite kunnskap om hvordan ungdommer har det i lulesamisk område. Vi håper og tror at dette prosjektet kommer til å fylle noen av de kunnskapshull som vi ser finnes, utdyper Mari Aarbakke.

– Ungdommenes opplevelse av trivsel i Hamarøy er dessuten viktig å vite mer om siden de er fremtiden til kommunen vår, legger Dahlgren til.

Forskning i samiske områder har et tragisk bakteppe

Forskerne forklarer at den lulesamiske befolkningen i Tysfjord, på lik linje med andre samiske områder, tidligere har opplevd forskning som har vært svært krenkende og nedverdigende.

I begynnelsen av 1900-tallet kom forskere fra Anatomisk institutt og gjennomførte fysiske målinger i området.

– Det er veldig forståelig at et samfunn kan bli skeptisk til forskning og til å delta i studier etter et slikt overgrep, mener Anne Silviken.

– Denne skepsisen finnes fremdeles, og særlig når forskerne kommer utenfra, slik Josef, Mari og jeg gjør i kraft av at vi ikke er samer og ikke kommer fra området.

Både Dahlgren og Silviken har jobbet mange år på SANKS-kontoret på Drag, og ønsker å bidra til å øke kunnskapen om hvordan lulesamisk ungdom har det i kommunen. 

Ungdommenes stemmer er viktig for prosjektet 

– Da vi startet med å utvikle prosjektet kom vi kontakt med ungdommer i området, forteller Josef.

– Vi har hatt workshops med ungdommer og unge voksne, hvor vi har ønsket å få vite mer om hva ungdommene selv er opptatt av og hvilke temaer de syntes var relevante å utforske. I tillegg fikk vi tilbakemeldinger på hvordan vi kunne gå frem for å finne ut av det.

Forskningsprosjektet har en brukerrepresentant, Linnéa Knutsen, knyttet til seg. Hun bor på Drag og har tidligere jobbet et år som samisk veiviser.

Målet med prosjektet er at de historiene som blir fortalt fra ungdommene i Hamarøy skal være deres egne historier og at de skal bli fortalte på en måte som gjør dem sterke.

– Vi er svært heldige som fått med oss Linnéa i dette prosjektet, sier Anne.

– Brukermedvirkning er viktig og nyttig i all helseforskning, og i denne studie har vi ønsket at forskningen skal være “bottom-up” – det vil si, at det er behov og ønsker fra ungdommer i Hamarøy som ligger til grunn for hva vi skal undersøke og formidle i denne studie., forklarer hun.

Et tema som kom frem, og som forskerne ønsker å få vite mer om, er hvilke faktorer som har betydning for identitetsutvikling blant lulesamisk ungdom og unge voksne.

– Det blir spennende å høre ungdommenes egne fortellinger og erfaringer om dette, sier Dahlgren.

– I løpet av sommeren vil vi starte med rekruttering av deltakere til prosjektet, og vi håper at mange ungdommer vil delta, sier Silviken.

Dersom man ønsker å delta, eller har spørsmål om prosjektet, så kan man kontakte Josef Dahlgren på e-post [email protected]