Det sier den 21 år gamle steigenværingen Hanna Gregersen. I januar reiser hun til Namibia for å ta sin siste sykepleiepraksis.
Hanna går siste året sitt på sykepleien ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. På det siste året sitt så har sykepleierstudenter mulighet å søke praksisen sin i utlandet på enten høst- eller vår semestret. Dette valgte Gregersen å ta nytte av. – Det er jo et helt annet helsevesen enn vi er vant med, sier den spente steigenværingen. Det er stor konkurranse om plassene, og det er flere søkere enn plasser. Det var med andre ord ingen selvfølge at 21 åringen skulle få dra. Hanna søkte, og fikk vite i september at hun var en av de ni heldige fra NTNU som får dra til Namibia. – Jeg valgte å søke for opplevelsen, det å møte andre kulturer, og oppleve et helt annet helsevesen enn i Norge. Jeg drar 11.januar og blir til slutten av mars. Praksisperioden er på 10 uker, men man reiser litt før for å bli litt kjent med plassen, forteller Hanna.Skummelt og spennende
Namibia ligger i den sørvestlige Afrika med atlanterkysten og praksisen skal foregå på et sykehus. Her får studentene møte nye mennesker, og få kunnskap om både kulturen og helsevesenet. Studentene får dessuten legge inn ønske på hva de ønsker å bli med på, det er alt fra akutten til barneavdelingen. Der skal de skal følge sykepleiere og sykepleierstudenter som jobber på sykehuset. Studentene skal for det meste observere, men får også muligheten til å utøve noen prosedyrer. De får også mulighet å besøke skolene i nærheten for å se hvordan de drives. – Det blir både skummelt og spennende, og blir nok en veldig annerledes opplevelse enn mine tidligere praksiser i det norske helsevesenet, forteller sykepleierstudenten. Hanna tilføyer at det hun gleder seg mest til, er opplevelsen i sin helhet. Men selv om steigenværingen gleder seg masse, er det også noen ting hun gruer seg til.
– Jeg har aldri vært så lenge borte fra familie og venner. Det er ikke bare å dra hjem heller når man er på andre siden av verden. Heldigvis var jeg heldig og får dra med en veldig god venninne som også skal i praksis, sier hun.
For studenten blir det litt spesielt å plutselig måtte ta forhåndsregler. Fra å kunne gå fritt i trygge Steigen, til å ikke kunne gå ute alene, og planlegging av transport fra dør til dør. Sykehusene har heller ikke samme utstyret som i Norge, som gjør at mange prosedyrer de norske studentene har lært, ikke er mulig. Et eksempel er at mye av prosedyrene er usterilisert, på grunn av mangel på ressurser.
– Det blir litt rart at mye vi har lært ikke er mulig å gjennomføre på samme måte som der som i Norge, men det er jo også veldig lærerikt. Vi må jo da lære oss alternative måter å gjøre ting på, sier sykepleierstudenten.
Gjennom sosiale medier har studentene sett på andre fra universitetet som hadde praksis tidligere i år, som gjør at de vet litt av hva de kan forvente seg. Hanna forventer at det kan blir mange sterke, men også mange fine inntrykk.
– Selv om det er dyrt å reise på utveksling, så tror jeg det kommer til å være verdt det. Man får jo en opplevelse for livet som vi ikke ville fått i praksis her. Jeg tror også det kan bli med å forme meg som sykepleier i fremtiden, avrunder Hanna.
