Av: Åse Kristin Ask Bakke, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet
De siste resultatene fra de nasjonale prøvene i lesing burde få varsellampene til å blinke hos alle som bryr seg om norsk skole. Stadig flere elever sliter med grunnleggende leseforståelse. Selv om resultatene på 8.trinn er stabile, har andelen elever på 5.trinn som presterer på laveste mestringsnivå i lesing økt med seks prosentpoeng siden 2022 – som tilsvarer rundt 3400 flere elever. Dette er ikke bare et skoleproblem – det er et samfunnsproblem. Når barn ikke lærer å lese godt tidlig, rammer det alt fra fremtidige jobbmuligheter til demokratisk deltakelse. Lesing er grunnlaget for å forstå og lære i alle fag. For å snu utviklingen i norsk skole og bidra til gode leseferdigheter for barn og unge, må vi fortsette det arbeidet Arbeiderparti-regjeringen er i gang med. Et arbeid som bygger på forskning, erfaring og sunt folkevett: barn lærer best når de får ro, fysiske bøker og lærere og andre voksenpersoner som har tid til å følge dem opp. Vi har allerede levert ekstraordinære løft i budsjettene for flere fysiske skolebøker og forsterket satsing på skolebibliotekene. Nå vil vi gjennomføre et Leseløft, med minst én milliard kroner ekstra de neste fire årene – og det er ingen tilfeldighet at det kommer med Arbeiderpartiet ved roret. 1. Vi reduserer skjermpresset i skolen.Det har vært et nesten religiøst jag etter digitalisering og skjermbruk i norsk skole. I stedet for bedre læring fikk vi distraksjoner, mer uro og mindre dybdelæring. Arbeiderpartiet setter foten ned. VI har tatt et oppgjør med den ukritiske digitaliseringen. Nå skal elevene få flere fysiske bøker, mer avsatt tid til lesing, og blyant og papir når det gir best læring – og ikke en ukritisk skjermbruk. 2. Vi gir lærerne tilbake styringen.
Under Høyre ble lærerne overlesset med rapportering og testing. Nå tar vi grep for at lærerne skal være sjef i klasserommet igjen. De får mer tid til å undervise, følge opp elever og jobbe med grunnleggende ferdigheter – særlig lesing.
Lesing handler ikke bare om å knekke koden – det handler også om motivasjon. Når skolen blir mer praktisk, mer engasjerende og mer tilpasset hver elev, øker også leselysten. Det er helheten som skaper resultater. 4. Vi styrker språkarbeidet i barnehagen.
Lesekrisen starter ikke i 5. klasse, den starter i 5-årsalderen – eller enda tidligere. Derfor sørger vi for flere kvalifiserte voksne, bedre bemanning og mindre skjermbruk i barnehagen. Språket utvikles i møte med mennesker, ikke nettbrett. Nedgangen i leseferdigheter er en alvorlig utfordring – men ikke en uløselig en. Resultatene fra nasjonale prøver bekrefter at vi fortsatt har en jobb å gjøre, men det må ikke bety at vi skal tilbake til høyresidens løsninger – som i stor grad besto av mer testing, mer kontroll og mer målstyring. Løsningen er heller ikke å gjøre bøker dyrere, slik Høyre har foreslått. Eller å kutte i de ekstraordinære lesesatsingene til skolene. Eller å splitte opp elevene og lage flere privatskoler, som skaper større forskjeller mellom barna. Det som trengs, er politisk vilje til å prioritere elevene, lærerne og fellesskolen. Det gjør Arbeiderparti-regjeringen.
