Av: Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder Nordkalottfolket på Sametinget og Troms og Finnmark Fylkesting

Det er like for sannhets- og forsoningskommisjonen legger frem sine konklusjoner etter flere års arbeid. Er det mulig med forsoning? Tja. Ingen kan endre det som har skjedd, men man kan sørge for at vi i fremtiden er likeverdige borgere.  

Og da nytter det ikke å komme kun med språktiltak. Det er en selvfølge, og vil være til stor hjelp for de som skal ta språkene tilbake. Språktiltak er ufarlige og enkle for staten å jobbe med, så de omtales ikke her. Den strukturelle diskrimineringen i lovverk koster, både i form av anerkjennelse og tilsidesettelse av eget, høyst bykonservativt natursyn.  

Mange av oss har et verdensbilde sentrert rundt naturen og naturbruk. Vi har hatt utstrakt bruk av havet, viddene, fjellet og elvene, samtidig som de er i relativt god stand. Det er her den store, strukturelle diskrimineringen foregår. Her kommer eksempler på dette. 

Motorferdselloven må endres
Den er diskriminerende, og tar fra oss muligheten til å drive både vår svært viktige kulturelle høsting, og gir rangerer ulike brukere svært urefferdig. Vi trenger en lov som gir oss individuelle borgerrettigheter, hvor menneskesynet er positivt og gir mennesker selv en mulighet til å få tilbake sitt ansvar for naturen. Her kan man eksempelvis se til Sverige som har et bedre lovverk.  

Husk – vi teller ikke rikdom i penger, men i tilgang til å bruke naturen. Rikdom og meningsfylthet ligger i antall fisketurer, hvor mange røyer vi har fått, hvor mye ryper vi har sett, hvor mye vi kan om hvor multebæra modnes, hvor tykk isen er og hvor mye av dette vi kan fortelle videre til våre barn. 

Reindriftsloven må endres
Reindriftsloven gir reindriftsutøvere makt til å bestemme over resten av befolkningen. De kan overta jord som ikke er i bruk, nekte andre adgang til utmark. Uten å spørre, uten høringer. Her har staten gjort et klassisk grep: de har kastet ut et kjøttbein til ene del av minoriteten, så de kan sloss mot hverandre i stedet for staten, som står for urettferdigheten. Reindriftsloven må endres, gi utmarksbrukere likeverdige forhold, og den bør utvides til en lov for alle utmarksnæringer. 

Opplæringsloven må endres
Den anerkjenner ikke samisk som hverken hovedmål eller sidemål til tross for at samisk er et av de offisielle språkene i Norge. Og av en eller annen merkelig grunn kan barn som har samisk språkopplæring selv velge bort samisk når de starter på ungdomstrinnet. Opplæringsloven umyndiggjør ikke foresatte i noen andre fag, enn de samiske. Sånn kan vi ikke ha det. 

Plan- og bygningsloven må endres
Loven er ikke tilpasset vår levemåte, trenger justeringer og åpning for lokale tilpasninger. Forbudet mot bygging i strandsonen gir alle som bor utenfor byer et stort hinder for å bygge og leve i henhold til sjøsamisk og kvensk kultur. Og forskrifter som krav om balansert ventilasjon i alt av all nybygg kostnadskrevende, og det gjør oss avhengig av teknologi for å bo. Det fjerner oss også fra en naturlig ventilasjon og det naturlige forholdet vi har til naturen. Det er også et ubesvart spørsmål om balansert ventilasjon har noe for seg i klimaet vi har i nord. 

Og mens staten vurderer tiltak, stuper folketallet i distriktene, vi holder på å dø ut, og man mister hele sin beredskap i nord. Det haster nå. Uten folk blir det ingen beredskap, ingen utvikling i distriktene.  
Storting og regjering har nå en unik mulighet til å sikre oss likeverdige forhold, uansett hvilken etnisk tilhørighet man har. Spørsmålet er om de evner å bruke den.