Av: Heidi Maria Steinback Sørensen, kunstner og skribent

Da var påska over, og alt tilbake til “normalt” - i alle fall i vår tid. 

Kanskje var det også litt sånn for noen av dem som hadde vært med på all ståheien rundt torturen av og drapet på Jesus. Bare at “normalt” var en adskillig større nedtur for dem enn for oss.

Det er en uke siden langfredag. En uke er noen ganger ganske lenge. Særlig hvis man har opplevd noe dramatisk.

Det skjer ofte mye den første uka etter et dødsfall, samtidig som tiden står litt stille, og alt føles uvirkelig. Jeg kan forestille meg at det skjer enda mer hvis dødsfallet var plutselig, brutalt eller ikke forventet som følge av alder og sykdom. 

Så hva skjedde etter at Jesus var torturert og drept? - ja, og etter at han ble levende og veldig til stede igjen, det er jo et vesentlig poeng. 

Folk var forvirret. Det gikk masse rykter. Noen møtte Jesus i oppstanden utgave og fortalte det videre. Jesus tuslet rundt, snakket med folk, serverte dem stekt fisk på stranda, dukket plutselig opp her og der, brøt brød og serverte vin, og prøvde å forklare hva som foregikk. 

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg tror jeg ville blitt fryktelig forvirret om en av mine venner ble brutalt drept og stille begravd. Og så plutselig kom innom en snartur for å slå av en prat. Det er nesten umulig å forestille seg at noe slik skulle kunne skje.

Jeg hadde sannsynligvis konkludert med at jeg hadde blitt gal, så syner, innbilte meg ting, drømte, var i sjokk av sorg eller noe. Jeg hadde i alle fall ikke automatisk konkludert med at “ååå…. så hyggelig, han er ikke død lenger” 

Jeg hadde kanskje tenkt at det måtte ha vært en misforståelse, at han kanskje ikke var drept i utgangspunktet. Jeg hadde i alle fall ikke løpt ut på gata som førstemann og ropt at min avdøde venn var blitt levende igjen. Jeg hadde sannsynligvis blitt stum, og så kommet med 1000 kontrollspørsmål og like mange oppfølgingsspørsmål.  

Men det er altså det disse folka for over 2000 år siden opplevde. De så sin venn, en mann med ganske spesielle evner og talenter, bli arrestert, torturert og drept. De var redde, de var skuffet, de sørget, de var rådløse og i villrede. Så kommer det noen damer, av alle ting, og påstår at vennen deres er i god behold, og at han har blitt levende igjen. Mennene må selvfølgelig dobbeltsjekke dette og se det med egne øyne, før de blir enda mer forvirret enn før. Så møter de flere og flere som hevder å ha møtt Jesus på forskjellige steder. 

Jeg tror at de hadde mange spørsmål og mange følelser. Jeg tenker også at de sikkert ble møtt med både vantro, forbauselse, forvirring, latter og nysgjerrighet når de prøvde å fortelle folk hva som hadde skjedd.

Jesus bruker 40 døgn på å prøve å forklare, bevise, trøste og oppmuntre, og ikke minst til å lære dem de siste viktige tingene før han forlater dem igjen. Denne gangen uten å dø - noe som kanskje er enda merkeligere.. Kanskje det ikke ble helt som normalt etterpå?