Siste
Arne André Solvang, girkkotjuottjodiddje – kirkeverge i Hamarøy. Arkivfoto

Bare en kirkegård?

Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.


Av: Arne André Solvang, girkkotjuottjodiddje – kirkeverge i Hamarøy

Kirkegårdene i Hamarøy, rom for ettertanke og refleksjon

I en tid der verden preges av et høyt tempo, digitalt press og stadig sterkere krav til effektivitet, står kirkegårdene som vitnesbyrd om noe grunnleggende i menneskenes liv, - behovet for stillhet, tilhørighet og rom for ettertanke. Kirkegårdene er ikke bare steder for sorg og avskjed. De er minnelunder og refleksjonsrom, kulturhistoriske landskap og parker, i våre lokalsamfunn.

I Hamarøy har vi ti gravplasser fordelt på fem steder, Presteid, Korsnes, Helland, Tømmerneset og Karlsøy. Til sammen utgjør kirkegårdene 65 mål, og i disse «Glimt-tider», kan vi illustrere det med at det utgjør ca. 10 fotballbaner. Vi har ca. 7000 gravminner, og i tillegg kommer umerkede graver. Gjennom året har vi jevnt over 50-60 begravelser og urnenedsettelser i Hamarøy.

De siste årene har det vært en stor satsing for menighetsrådet, for å få kirkegårdene opp på et høyt kvalitetsmessig nivå. Det har skjedd ut fra kunnskap om kirkegårdenes betydning. 

For mange familier er kirkegården et viktig sted hvor man fysisk kan komme tett på sin egen historie. Her hviler mennesker som formet bygda, fellesskapet, kirka og hjemmet. Her møtes generasjoner som aldri har levd samtidig, der hvert gravminne er med i fortellingen om et større fellesskap.

Å besøke en grav handler om å minnes den døde, men også om å holde fast ved egen identitet. Kirkegården kan derfor bli et rom for menneskelig kontinuitet, et sted der livets hastighet dempes, og hvor vi kan kjenne på sårbarhet og tilhørighet. Kirkegårdene fyller en funksjon som få andre offentlig rom gjør. De er åpne, tilgjengelige, trygge og rolige steder. De kan være lavterskel pusterom, her stilles ingen krav, ingen forventninger, bare rom. I tillegg tilfører kirkegårdene bygdene en estetisk kvalitet, som betydningsfulle parkanlegg i lokalsamfunnene.

For at kirkegårdene skal kunne være alt dette – minnesteder, kulturarv, stille rom og parker, må de forvaltes på en omsorgsfull måte. Godt vedlikehold handler ikke om pynt, men om respekt. 

I en tid der kommunene preges av stramme budsjetter, krevende prioriteringer og press på velferdstjenestene, kan kirkegårdene lett forsvinne. Men man må ikke glemme hvilke funksjoner disse områdene faktisk har for lokalsamfunnet. I Hamarøy har det vært politikere og administrasjon som har sett dette, og det er ingen selvfølge, og noe svært mange av kommunens innbyggere setter stor pris på.

Snart er våren i anmarsj, og kirkegårdsarbeidernes travleste sesong starter opp. Det skal slås nøye rundt de 7000 gravminnene, gravstellavtaler skal følges opp, og de skal se fint og innbydende rundt kirkene våre, og alt som følger med for å holde 5 kirkesteder innbydende for besøkende, uansett omstendigheter. Vi håper flest mulig besøker kirkegårdene våre. De ligger der som rolige rom, for alle som vil ta de i bruk.

Hva tenker du
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.
Les også