Av: Arne André Solvang, girkkotjuottjodiddje – kirkeverge i Hamarøy
Kirkegårdene i Hamarøy, rom for ettertanke og refleksjon I en tid der verden preges av et høyt tempo, digitalt press og stadig sterkere krav til effektivitet, står kirkegårdene som vitnesbyrd om noe grunnleggende i menneskenes liv, - behovet for stillhet, tilhørighet og rom for ettertanke. Kirkegårdene er ikke bare steder for sorg og avskjed. De er minnelunder og refleksjonsrom, kulturhistoriske landskap og parker, i våre lokalsamfunn. I Hamarøy har vi ti gravplasser fordelt på fem steder, Presteid, Korsnes, Helland, Tømmerneset og Karlsøy. Til sammen utgjør kirkegårdene 65 mål, og i disse «Glimt-tider», kan vi illustrere det med at det utgjør ca. 10 fotballbaner. Vi har ca. 7000 gravminner, og i tillegg kommer umerkede graver. Gjennom året har vi jevnt over 50-60 begravelser og urnenedsettelser i Hamarøy. De siste årene har det vært en stor satsing for menighetsrådet, for å få kirkegårdene opp på et høyt kvalitetsmessig nivå. Det har skjedd ut fra kunnskap om kirkegårdenes betydning. For mange familier er kirkegården et viktig sted hvor man fysisk kan komme tett på sin egen historie. Her hviler mennesker som formet bygda, fellesskapet, kirka og hjemmet. Her møtes generasjoner som aldri har levd samtidig, der hvert gravminne er med i fortellingen om et større fellesskap. Å besøke en grav handler om å minnes den døde, men også om å holde fast ved egen identitet. Kirkegården kan derfor bli et rom for menneskelig kontinuitet, et sted der livets hastighet dempes, og hvor vi kan kjenne på sårbarhet og tilhørighet. Kirkegårdene fyller en funksjon som få andre offentlig rom gjør. De er åpne, tilgjengelige, trygge og rolige steder. De kan være lavterskel pusterom, her stilles ingen krav, ingen forventninger, bare rom. I tillegg tilfører kirkegårdene bygdene en estetisk kvalitet, som betydningsfulle parkanlegg i lokalsamfunnene. For at kirkegårdene skal kunne være alt dette – minnesteder, kulturarv, stille rom og parker, må de forvaltes på en omsorgsfull måte. Godt vedlikehold handler ikke om pynt, men om respekt. I en tid der kommunene preges av stramme budsjetter, krevende prioriteringer og press på velferdstjenestene, kan kirkegårdene lett forsvinne. Men man må ikke glemme hvilke funksjoner disse områdene faktisk har for lokalsamfunnet. I Hamarøy har det vært politikere og administrasjon som har sett dette, og det er ingen selvfølge, og noe svært mange av kommunens innbyggere setter stor pris på.
Arne André Solvang, girkkotjuottjodiddje – kirkeverge i Hamarøy. Arkivfoto
Bare en kirkegård?
Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.