Av: Vigdis Reisang, kirkemedarbeider og skribent

Vi som bor i et rikt og fredelig land med ytringsfrihet og svært gode velferdstilbud, tar gjerne dette for gitt. Men vi er tilfeldigvis født på riktig sted til rett tid. Det er noe vi sjelden tenker over.

Nordmenn er de som reiser mest i verden, og det forteller noe om hvor god økonomi vi har. Kjøpepresset er stort, og jo mer vi kjøper, jo mer vil vi ha. Vi kan lett bli grådige, men da er vi på villspor.

Har vi mistet evnen til å være takknemlig og lykkelig for det vihar?

Det er helst i motgang at vi får et nytt syn på livet. Vi kan bli rammet av tragedier, barn ender opp som narkomaner, vi kan bli alvorlig syke, og mennesker rundt oss dør uventet. Økonomiske problemer kan gi våkenetter, osv. Livet er skjørt og kan være brutalt.

Det er når kontrastene i livet blir tydelige, at vi skjønner hvor takknemlige vi burde ha vært. Jeg har en venninne som alltid starter dagen med å gå ut og sette seg på trappa. Hun har kaffekoppen med seg, og her har hun en takknemlighetstime.

For en tid siden mistet jeg en nær person etter et kort sykeleie. Det var et sjokk, og det tok tid for at jeg klarte å ta det inn over meg. Men gradvis har jeg lært at jeg må prøve å være takknemlig for alle de gode årene som vi har kunnet dele sorger og gleder,vært på turer sammen, og hatt utallige gode samtaler. På dennemåten ble sorgen lettere å bære.

Livet er på ingen måte rettferdig. Man kan gå rundt å håpe på at som kristen og med stor tillit til Gud, har man en beskyttelse mot lidelse og tragedier. Når ulykke eller sykdom rammer, kan troen bli satt på prøve. Noen blir til og med sint på Gud, og mister troen. Gud tåler vår vrede, men vi må ikke glemme at han har sagt at han er med oss alle dager, og lider med oss, selv om han kan være usynlig.

Denne teksten av den danske forfatteren Mads Nielsen har i hvert fall gitt meg mange ettertanker.

Hver dag er en sjelden gave,
en skinnende mulighet.
Hver dag er på nye en nåde,
som stiger fra himlen ned.
Hver dag er igjen et ansvar,
et nytt og alvorlig krav.

Hver aften står hvite stjerner og spør deg om hva du ga.
Hver aften står hvite stjerner og blinker i himmeriks by.

Hver morgen går Gud over landet og vekker din vilje på ny.