Av: Petter Staal, 4.kandidat fylkestinget for Miljøpartiet De Grønne og Kaja Langvik-Hansen, 5.kandidat fylkestinget for Miljøpartiet De Grønne.

Matjord skal ikke bygges ned
I sommer hadde ordførerkandidaten Kjell-Børge Freiberg fra Hadsel et utspill til sin egen kommunes arealplan. Han ble sitert med følgende: "Når vi har båndlagte arealer som bare brukes til ugress må vi se en ekstra gang på dem”. Ut fra artikkelen kom det frem at det han ønsket var å omdisponere matjord til andre formål. 

Kjell-Børge er ordførerkandidat i Hadsel kommune, men problemstillingen er like aktuell for nesten alle kommuner i fylket. Heldigvis har det vært mange som har reagert på utspillet. Og det er Miljøpartiet De Grønne glade for. I Nordland er 2 % av arealet regnet som matjord. MDG vil sikre at terskelen for å bygge ned natur og matjord er svært høy og håper at vi får mange med oss når vi mener at det er viktig å fortsatt verne matjord. 

Vi må se en ekstra gang på ugresset
Landbrukslandskapet, "ugresset" og buffersoner er viktig for dyreliv og insekter. Nå som antallet fugler er i dramatisk fall, skal vi være klar over at landbruksarealene er nødvendig for alt av fugler som trekker hele veien opp mot Arktis på våren og kommer nedover nå i disse dager. Det som er ugress for noen er mat for andre.

Tidligere ble det produsert mye mer grønnsaker her i regionen. I 1979 var det registrert 1523 dekar med grønnsaker i Nordland. I tillegg kom potet og frukt. Etter det har det gått jevnt og trutt ned og de siste årene har det ligget på rundt 200 dekar i hele fylket.

En kan diskutere om den tidligere dyrka jorda ligger oppstykket og er vanskelig å drive hensiktsmessig, men nettopp mindre jordstykker kan være godt egnet til for eksempel grønnsaker, urter og frukttrær. Selv om de er dårlig egnet for dagens store maskiner og stor gårdsdrift, men kanskje stor nok for kommersiell grønnsakdyrking. 

I år har vi nok engang hatt en sommer med usikre forhold for forproduksjon. I 2018 måtte mange bønder slakte melkekyr og ungdyr for å kunne ha nok fôr til vinteren. Marginale arealer kan være viktige i slike år. I solidaritet med bønder i andre deler av landet må vi ha tanke for at vi raskt må kunne omstille oss for å produsere mer. Vi vet enda ikke hva flommen på Østlandet vil si for landbruket. 

Skal beredskapen være god må også kompetanse i grønne næringer sikres. MDG vil styrke de grønne utdanningene, og vil jobbe for at fylkeskommunen satser på Sortland vgs. avd. Kleiva og Vefsn vgs. avd. Marka.

MDG mener bonden skal eie jordene de slår
Vi ser med bekymring på at om lag 70% av matjorda i Nordland er leiejord. Når dagens landbrukspolitikk har gjort gårdene større har ikke kommunen og fylkene gjort jobben sin. Jordloven sier at enhver jordeier har plikt til å holde jorden sin i god hevd. Det kan gjøres enten ved å drive den selv, eller å ha langsiktige kontrakter. Her er det kommunene som forvalter jordloven og som bør tilrettelegge for at bøndene får eie den jorda de driver. Dagens dårlige forvaltning av matjorda er det kommunen som må ta ansvar. 

Å ikke eie sine egne jordstykker fører til mindre motivasjon for å holde dem i god hevd (dårlig agronomi), lengre kjøreturer og større klimautslipp. De eneste som tjener på dette er trolig hundekjeks og engsoleie som får enda mer plass. 

Jordvernet må nå sine mål og ambisjoner
Matjord deles inn i dyrket og dyrkbar jord. Dyrka mark er den vi i dag ser med forproduksjon eller med “ugress”. Dyrkbar mark, kan være skog, myr eller morene som kan dyrkes opp i fremtiden. I Nordland er målet maks nedbygd 150 dekar dyrkbar jord, og maks 150 dekar dyrket jord per år. Utfordringen er størst når det gjelder dyrkbar jord, denne bygges i større grad ned enn dyrket mark. I 2022 er det rapportert 190 dekar dyrkbar jord som ble tatt til annet formål enn landbruk, mens tallet for dyrket mark var 125 dekar. Men tallene spriker og tall for dyrket mark var i 2021 412 dekar. 

Jordvernet står sterkt i enkelte kommuner, mens i andre er matjorda fortsatt utsatt for press.  Vi vet at kampen mot nok et kjøpesenter utenfor Bodø ble tapt, mens lokale bønder kjører til nabokommunen for å skaffe nok mat til dyrene sine. Miljøpartiet De Grønne vil ikke at matjord skal brukes til å bygge kjøpesenter eller ny storflyplass i Lofoten. Det er fortsatt store kamper om matjorda som pågår rundt i fylket. 

Miljøpartiet De Grønne vil ha et mangfold i landbruket
Vi ønsker at det skal produseres mer frukt, grønt og potet i fylket. Vi vil tilrettelegge for at flere kan dyrke sin egen mat. Både store gårder og småbruk skal kunne drives godt i Nordland. Vi støtter opp om tiltak som “Urbant Landbruk” og REKO -ringene. Et robust landbruk må både ha tilgjengelige arealer, kunnskap og ikke minst folk som kan yrket sitt. 

MDG har en jordbrukspolitikk som vil øke landbruksproduksjonen, øke inntektene til bonden og ta vare på matjorda og gi kunnskap til menneskene som skal dyrke den.