Av sametingsråd, Mikkel Eskil Mikkelsen.

Mitt store ønske er at du skal lykkes med din samiskspråklighet. At du skal få mulighet til å lære, å bruke og høre samiske språk der du er og der du bor. For meg er det tydelig at når du lykkes med din samiskspråklighet, så lykkes vi som samfunn. Vi trenger hjelp og støtte for å klare å løfte hverandre, og på det nivået hvor du befinner deg i. 

For å nå målet om at hver og en skal lykkes med sin samiskspråklighet har Norske Samers Riksforbund (NSR) jobbet målrettet politiske med dette over flere år på Sametinget. Én ting er å arbeide for styrking av samiske barns rettigheter i språkloven, opplæringsloven og barnehageloven, det andre er å fjerne hindre for å velge samisk språk, og det tredje er å motivere og invitere til bruk av mer samisk mellom mennesker. Noe har vi lyktes med, andre ting har vi enda et stykke å gå.

Om vi lykkes eller ikke, er det et prinsipp som ligger fast når Sametinget arbeider med språkrevitalisering. Det er forståelsen av at revitalisering av ett språk ikke lykkes når det går ut over andre små språk. Et språklig mangfold kan bare bli sterkt når alle har likeverdige muligheter til å lykkes.

Det samme gjelder våre rettigheter til språk. Siden rettigheter ikke er som en kake som skal deles opp, er ikke spørsmålet om like eller lik andel rettigheter det sentrale. Vi må i stedet jobbe for reelle rettigheter hos hver enkelt innbygger som gjør at mennesker får tjenester på sitt eget språk og møter rom for utvikling.

Når jeg nå går inn i 2023 er ambisjonen fortsatt språkrevitalisering. Vi vil fortsette med giellavahkko / samisk språkuke for å synliggjøre samiske språk mer i det offentlige rom. Med både samisk språk brukt i melkerullen og melkepakken anser jeg giellavahkko en suksess som må fortsette.

I år kommer også to lover som omhandler samiske språkrettigheter til behandling på Stortinget. Det er Sameloven og forvaltningsområdet for samiske språk, og opplæringsloven. For sametingsrådet er et av målene med endringer i sameloven å kunne invitere nye kommuner inn i forvaltningsområdet for samiske språk.

Jeg tror og håper at vi får mulighet til å invitere kommuner langs kysten i nord velkommen inn i et samisk språkfelleskap. Et språkfellesskap som nok mange kommuner kvier seg for å bli med i av ulike grunner som kan spores tilbake til fornorskningen, men som likefult er åpent og har rom for oss alle som ønsker å fremme samisk språk. Alle som ønsker og har interesse av å fremme samiske språk er selvfølgelig hjertelig velkommen til det, same eller ikke same.  

Du har sikkert hørt at Sametinget ønsker at samiske språk skal være samfunnsbærende språk? Det kan være et noe diffust begrep som er vanskelig å forstå, men i det begrepet ligger forståelsen av at en samiskspråklig samfunnsbygging på ingen måte er ferdig. Vi mangler grunnleggende språklig digital infrastruktur, vi mangler et godt opplæringsløp fra barnehage og ut høyere utdanning som fører til at barn faktisk blir samiskspråklige, og vi møtes ikke ofte nok på samisk i helsetjenestene.

Og hvis målet er å gjøre samiske språk til samfunnsbærende språk syns jeg det er relevant å stille spørsmål om vi som et fellesskap, som et samfunn, reelt har valgt samiske språk? Har vi satt inn de ressursene som trengs til revitalisering? Har vi uttalt høyt og tydelig at vi ønsker revitalisering av det språklige felleskapet som våre besteforeldre og oldeforeldre omga seg med?

Vi har en jobb å gjøre selv om mye går bra og enda flere kan enda inviteres inn i et samiskspråklig fellesskap. Jeg merker for eksempel særlig at interessen og behovet for veiledning av samisk språk i barnehager og skoler øker. Likevel er det få institusjoner og fagmiljø disse kan henvende seg til. Samtidig har aldri behovet for samiskspråklige lærere vært større enn i dag. Til tross for at alle etterspør denne kompetansen, så har vi ikke enda på plass årlige opptak til samiske barnehage- og grunnskolelærerutdanninger. Det er på mange måter alvorlige voksesmerter som må løses i år. Det kan ikke vente til neste år.  

Samfunnsspørsmålene står i kø. Og kanskje vi får mulighet til å stille store spørsmål når sannhetskommisjonen leverer sin rapport og kanskje vi får diskutert hva som virkelig til for at samiske språk blir samfunnsbærende språk. Jeg håper og tror at 2023 kan være året vi gjør nettopp dette og tør å ta noen store og dristige valg for at vi sammen kan spre språkgleden som samiske språk deler til alle som ønsker.

Jeg håper at du og jeg får mulighet til å velge samiske språk på enda flere arenaer, at vi velger og prioriterer samiske språk. Jeg personlig gleder meg til å lære enda mer sørsamisk, og bli bedre kjent med skoltesamisk i år. Mest av alt håper og tror jeg at vi kan se at vi trenger mer støtte og hjelp til at hver enkelt én av oss kan lykkes på egne premisser. Når du personlig lykkes, så lykkes vi som samfunn. Ingenting er bedre enn det.