Av Christian Torset, fylkesråd for kultur, klima og miljø, og Elin Dahlseng Eide, fylkesråd for utdanning og kompetanse.

Opplevelsen av ensomhet og utenforskap er sentrale folkehelseutfordringer. Remi Andrè Olsen fra Mental Helse Øksnes beskriver det som:

«ganske vanskelig, og til og med farlig, å være menneske helt alene».

Dette er et synspunkt som Remi ikke er alene om. Arne Holte er professor emeritus i helsepsykologi og har forsket på området i mange tiår. Han beskriver det å ha en opplevelse av å være en del av noe, å oppleve at du hører til et sted og opplevelsen av fellesskap som «psykiske helserettigheter».

Undersøkelser viser at hver fjerde ungdom mener at de ikke har noen å snakke med når livet blir vanskelig. I befolkningen som helhet er det 20 % som sier at de har ingen eller få personer å lene seg på hvis de opplever større personlige utfordringer. Dette er illevarslende, når vi samtidig vet at manglende sosial støtte bidrar til både fysiske og psykiske plager.

Nordland fylkesting vedtok i fjor en strategi for forebygging av ungt utenforskap, og arbeidet med en handlingsplan for ung inkludering er godt i gang. I starten av arbeidet ble det satt sammen en ressursgruppe av ungdommer fra miljøer i økt risiko for utenforskap. Vi spurte disse ungdommene hva som var viktigst for å forebygge ungt utenforskap. Svaret var klart; det viktigste av alt er å legge til rette for opplevelsen av tilhørighet.

Hvordan tar vi denne bestillingen fra ord til handling?

Å løse sammensatte og komplekse samfunnsproblem krever ofte flere ulike tiltak og tilnærminger på samme tid. Når den endelige handlingsplanen for ung inkludering vedtas, vil den avspeile akkurat det. God utdanning er god folkehelse, og omvendt. Vi vet at resultater fra grunnskolen er viktig for gjennomføringen i videregående opplæring, og vi vet også at fullført videregående opplæring er svært viktig for senere tilhørighet til arbeidslivet.

Med denne forståelsen er skolen en åpenbar arena for tiltak som fremmer opplevelsen av mestring, tilhørighet og fellesskap.

Youth Aware of Mental Health (YAM) er et helsefremmende og preventivt undervisningsprogram for psykisk helse. En vektlagt intensjon i YAM er å gi de unge verktøy for å ta vare på seg selv eller andre. Nordland er foreløpig eneste fylkeskommune i landet som har startet utprøving av programmet, og så langt har vi skaffet oss lokale erfaringer med YAM fra tre av våre skoler.

Programmet bygger på tung, internasjonal forskning, og i en studie gjennomført blant drøyt 11.000 skoleelever i ti land i EU, viste det seg at YAM reduserte frekvensen av selvmordstanker og selvmordshandlinger med hele 50 % etter 12 måneder. I tillegg ble frekvensen av depressive tilstander og tanker redusert med 30 % sammenliknet med kontrollgruppen.

Våre lokale evalueringer viser at cirka 45 % av elevene mener at de i stor eller svært stor grad er i bedre stand til å hjelpe en venn etter gjennomføringen av YAM.

Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse anbefaler å innføre YAM på alle landets skoler. Denne anbefalingen bygger blant annet på erfaringer fra Nordland.

Intet menneske er en øy, og det kan være både vanskelig og farlig å være et menneske uten tilhørighet.

I dag markerer vi verdensdagen for psykisk helse. Mottoet for dagen er «Vi trenger hverandre. Løft blikket!».

Hvis vi skal lykkes med våre mål om å forebygge ensomhet og utenforskap vil det kreve at vi alle som en bidrar for opplevelsen av tilhørighet, og at vi gir alle like muligheter for å delta i Nordlandssamfunnet. Vi har plass til og behov for alle i Nordland. Divna aktan - alle sammen!