Av: Odd J. Eidner, pensjonert prest og alltid Steigværing

Førstkommende søndag heter Bots- og bønnedag. Prekenteksten er en av de vakreste fortellingene i Bibelen, synes jeg. Det er lignelsen om de to sønnene. Før het fortellingen "Den fortapte sønn", så fikk den navnet "Den bortkomne sønnen" - men nå heter fortellingen "Sønnen som kom hjem". Det synes jeg er en bedre overskrift over lignelsen enn de to andre. 

Vi som har levd noen år, har jo vokst opp med denne lignelsen. Den tilhører basiskunnskapen fra skolen. Dette er ikke lenger en selvfølge. Derfor er det viktig at vi stadig gjenforteller de gamle bibelhistoriene til nye generasjoner, slik at de også får del i denne rikdommen. 
 
Jeg husker en gang jeg fortalte lignelsen i en skoleklasse, så avsluttet jeg med å spørre: "Hvem synes dere at denne faren ligner på?" Jeg regnet med at noen ville svare Gud, for det er jo hele poenget med lignelsen som Jesus fortalte: "Slik er Gud!" 

Men da var det en tiåring som rakte opp handa og sa: "Han ligner på han pappa!" Da tenkte jeg: Så heldig den ungen er som har en pappa eller en mamma som er slik som denne faren! Som møter barna sine med ei åpen og
kjærlig favn når de kommer heim etter å ha gjort noe dumt - i stedet for fordømmelse og straff! Vi må være rause med omsorg og tilgivelse - akkurat som Gud er det mot oss! 

Den eldste sønnen forstod ikke dette. Derfor er jeg veldig glad for at yngstemann som kom hjem, møtte faren
først - og ikke storebror! 

Den fineste setningen i hele fortellingen synes jeg er denne: "Da sønnen ennå var langt borte, fikk faren se ham!" Det forteller meg noe om at faren gikk nok stadig og speidet og håpet at yngstemann skulle komme heim en dag. Og da dagen kom, ble det stor fest i heimen. Og slik blir det stor glede i himmelen over hver den som kommer til seg selv og kommer tilbake til farshuset! Det kan vi godt feire litt på søndag -
selv om Bots- og bønnedag har en litt dyster tone. 

God helg!