Av: Heidi Strand Mathisen, pensjonert kateket

Hva er åpenbart? Er det noe selvfølgelig, noe vi tar for gitt? Eller noe overraskende nytt?

Kirkeåret har mange «Årstider», vi er nå inne i åpenbaringstiden. Nå skal det åpenbares hvem han er, Jesusbarnet som ble født i stallen julenatt. Kommende søndag møter vi historien om Jesu dåp.

Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Matteus 3,13–17

I denne fortellingen åpenbares at Jesus er Guds sønn. Hverken mer eller mindre. For mange mennesker er dette en utenkelig tanke; at Gud blir menneske. Hele poenget med en Gud må vel være at han ikke er menneske? Men julens mysterium er nettopp dette: at Gud ble menneske. Gud er ikke i det fjerne, han er i det nære.

Jeg liker så godt denne duen, Guds Ånd kommer som en due. Duen er et mye brukt symbol, ofte for fred, men også for Guds Ånd/Den hellige ånd. For meg blir det på et vis to sider av samme sak. Guds Ånd bringer fred, fred er i Guds ånd.

Ved starten av et nytt år skuer vi ofte både framover og bakover. Hva har vært og hva kommer? Nyhetsbildet kan lett gjøre oss urolige for det som ligger foran, mye virker usikkert og utrygt. Jeg synes kong Harald i sin nyttårstale gav oss et klokt råd, en motgift mot motløshet; takknemlighet. Kongen oppfordret oss til å tenke på dette hver dag: «Hva er jeg takknemlig for?». «Og det vi er takknemlige for, det gjør vi gjerne en ekstra innsats for å ta godt vare på. Vel og merke når vi ikke tar det for gitt.»

Takknemligheten lærer oss å ikke ta alt for gitt, gjør oss oppmerksom på hva vi virkelig setter pris på, både i stort og i smått. Jeg er takknemlig for å leve i et fredelig land, for snø og lys, for god ved i ovnen i kulda og for at min Gud har vært menneske. Jeg tror faktisk at takknemlighet kan åpenbare viktige sannheter for oss.

Så jeg gjentar kongens oppfordring til å tenke på dette: Hva er du takknemlig for.
God helg!