Av: Oversetter og forelegger Are Tjihkkom

Dette innlegget er opprinnelig et høringssvar til Nordland fylkeskommune, men publiseres også som debattinnlegg etter avtale med forfatter.

Svar på høringa om ny fireårig tilbudsstruktur for videregående skoler i Nordland
I høringsnotatet til forslag for ny fireårig tilbudsstruktur for videregående skoler i Nordland foreslås det for Knut Hamsun js./vgs. å legge ned vg2 og vg3, samt helse- og oppvekstfag og helsearbeiderfag, og heller opprette elektrofag- og datateknologi. Kommentaren min kommer som tidligere samisk elev og nå oversetter og forelegger, som gikk heile det studiespesialiserende løpet på Knut Hamsun js./vgs. og hadde tvilsomt endt opp der jeg står nå uten dette utdanningstilbudet. Det foreliggende forslaget står rett til ugunst for at flere kan trø en sti som min. Jeg vil trekke fram hvordan kutt i tilbudsstrukturen er problematisk med tanke på hvordan samisk språk og kultur stiller seg i den videregående opplæringa, samt i lys av særskilte forpliktinger som myndighetene har overfor lulesamiske elever og det lulesamiske samfunnet på norsk side.

Det nye forslaget til tilbudsstruktur bygger mellom anna på digitale innspillsmøter for ny tilbudsstruktur i videregående skole, som er oppsummert av BDO AS. I denne oppsummeringa kommer det fram at et ønske fra regionen Hamarøy og Steigen er «tilbud for elektro og automasjon, Vg1 elektro og datateknologi», som ser ut til å innfris ved å opprette linja elektrofag- og datateknologi. Under samme lysbilde står derimot også et anna ønske, nemlig «økt satsing på samisk språktilbud», som fylkeskommunen fullstendig forbigår i høringsnotatet. Det er altså svært klart at fylkeskommunen her prioriterer markedsinteresser framfor forpliktinger fra både nasjonalt og internasjonalt hold.

Da Norge sendte inn sin 8. rapport om Minoritetsspråkpakten til Europarådet, kom ekspertkomitéen (dokument-id: MIN-LANG(2023)05) med kritikk om at en del av det tidligere lulesamiske språkforvaltningsområdet i Tysfjord kommune mista denne statusen da den blei en del av Narvik kommune, og ramma utdanning i lulesamisk negativt. Videre krever ekspertkomitéen tiltak for å «sikre at det fins insentiver for elever til å fortsette å lære lulesamisk som andrespråk på videregående nivå, og følgelig budsjett til å følge opp disse tiltaka» (s. 6) [mi oversetting]. Med andre ord pekte ekspertkomitéen på at lulesamisk utdanning hadde blitt svekka på grunn av administrativ inndelingsreform, og nå truer Nordland fylkeskommune statusen til språket ytterliggere ved å foreslå endringer som tar utdanning vekk fra det lulesamiske kjerneområdet.

Det vil altså være i tråd med forpliktingene i både Minoritetsspråkpakten og den kjente ILO konvensjon 169 (art. 28) å, for det første, tilby videregående utdanning i lulesamisk, og, for det andre, særlig ut fra ILO 169 art. 27 1.-2., skipe til et videregående fagmiljø for lulesamer. Fordi Knut Hamsun js./vgs. ligger i det lulesamiske språkforvaltningsområdet er det nærliggende å tru at denne videregående skolen burde være hovedbasen for språkopplæring i lulesamisk i Nordland. I tillegg er Knut Hamsun js./vgs. nærmeste videregående skole for den største samlinga av elever med lulesamisk i fagkretsen i Norge, både som første- og andrespråk, slik at det for en stor del elever med samisk bakgrunn er et naturlig valg å søke seg til denne skolen.
En høg konsentrasjon av elever med samisk i fagkretsen må ses på som en fordel for
læringsmiljøet, i og med at det legger opp til at elever knytter et større nettverk i
språkopplæringa og ikke blir nødt til ha undervisning enkeltvis eller i særs små grupper.

Nordland fylkeskommune kan ikke bare dra nytte av samisk kultur i markedsføringstiltak slik som prosjektet Bodø2024, men må se seg nødt til å ivareta samisk kultur også på bekostning av kostnadseffektivitet. Tanken om samiske ressursskoler har blitt luftet tidligere, og særlig Drag skole pekes ut som en mulig lulesamisk ressursskole på grunnskolenivå. Knut Hamsun js./vgs. burde på lik linje pekes ut som en mulig lulesamisk ressursskole på videregående nivå, både ut fra sted, men også ut fra kunnskapsbygginga på samisk språk og kultur, herunder det å hente
inn flere lærere i samisk språk, som har pågått over tid. Det ville være stikk motsatt å begynne å skjære ned på utdanningstilbudet til denne skolen nå, fordi det ville også bygge ned det man har bygga opp fram til nå, hvis undervisninga på vg2 og vg3 må skipes på en anna skole uten samme kompetanse. Jeg vil også trekke fram at Knut Hamsun js./vgs. tilbyr programfaget samisk historie og samfunn 1, som er i tråd med ILO 169 art. 31 om å bygge ned fordommer, slik at å fjerne dette tilbudet vil også svekke hvordan Nordland fylkeskommune etterlever dette konvensjonskravet.

Én ting er å kunne gå heile det videregående løpet innafor språkforvaltningsområdet, som samiskspråklige bør ha høve til, i og med at dette gir sterkere språklige rettigheter, samtidig som videregående skole innafor lulesamisk kjerneområdet også kan bidra til bedre utdanning i kulturkunnskap. Elever på yrkesfaglig utdanning må kunne ta opplæring i en institusjon eller bedrift med samisk innhold, noe som forutsetter at utdanninga de to første åra også innebærer kunnskaper i samisk språk og kultur. Dette gjelder både fagopplæring i bedrift, også kjent som Steigenmodellen, men også anna yrkesfag, slik at å ta vekk helse- og oppvekstfag og helsearbeiderfag fra Knut Hamsun js./vgs. tærer på kvaliteten når det gjelder samisk i opplæringa. Det er for en elev reint umulig å gå yrkesfaglig videregående uten samisk innhold for så å ta opplæring på til dømes en helseinstitusjon med samiske pasienter uten bakgrunnskunnskap, fordi det bryter både med elevenes og pasientens rettigheter, jamfør ILO 169 art. 25.

Det kan også nytte å trekke inn opplæringslova § 6-2 andre ledd, «alle elevar som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen, har rett til opplæring i samisk i den vidaregåande opplæringa», som naturligvis gjelder heile løpet på videregående. Ei nedskjæring tilbudet på Knut Hamsun js./vgs. påvirker hvordan denne retten blir ivaretatt, når en elev enten må gå friluftlivsfag på stedet eller få fjernundervisning for å ta opplæring i samisk. Det er et uforholdsmessig krav at en elev må velge friluftlivsfag for å få undervisning fra det sterkeste lulesamiske fagmiljøet på videregående nivå på stedet, eller gå gjennom et oppbrudd med å måtte flytte vekk og ta fatt på ei kvalitativt svekka undervisningsform. Som en som har hatt samisk som fjernundervisning, kan jeg slå fast at dette ikke er et insentiv for å fortsette å ta utdanning i samisk språk på grunn av mangelen på elevmiljø og avgrensa tilgang til faglige ressurser, herunder lærer som eleven bare møter i det digitale klasserommet. Stedlig språkundervisning er altså i seg sjøl et insentiv etter Minoritetsspråkpakten, noe fylkeskommunen bør fortsette med. Ei god røynsle av språkundervisninga tufter videre språkarbeid også, ikke bare videre utdanning, slik at omsynet til å tiltrekke språkarbeidere, til dømes innafor oversettingsbransjen som jeg sjøl er med og sårt trenger fagfeller i, er en god grunn til å styrke, ikke stryke, et stedlig skolemiljø på Knut Hamsun js./vgs.

Jeg avslutter med å beinvegs oppfordre Nordland fylkeskommune til å verne og fortsette et treårig løp på studiespesialiserende og yrkesfaglig helse- og oppvekstfag og helsearbeiderfag på Knut Hamsun js./vgs.