I flere av gudstjenestene jeg har holdt i det siste, har vi sunget salmen «se vi går opp til Jerusalem i hellige fastetider, og ser hvordan Jesus, Guds egen sønn, i stedet for syndere lider»

I evangeliefortellingen til førstkommende søndag møter vi øverstepresten Kaifas, i en disputt i det høye råd. Debatten går om Jesus og alle tilhengerne hans og uroen dette skapte i den aktuelle maktbalansen. Kaifas sier følgende: "Det er bedre at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne". Og fra den dagen la de planer om å drepe han. (Johannes 11, 45-53)

Hvorfor måtte Jesus dø?

Jesu død er et bunnpunkt i fortellingen om hans liv og virke. Både de bibelske skriftene og senere teologer forsøker å forklare dette historiske faktum, at han døde. Ikke minst forsøker vi å forstå hva Jesu død betyr. Finnes det et svar på korsets gåte?

Det finnes en rekke teorier og filosofier. Noe blir svært forenklet, kanskje av pedagogisk hensyn. Noe er tillærte skjemaer på en slags formel som den at Jesu stedfortredende død skulle beskytte mennesket mot Guds vrede.

Jeg har grublet og tenkt på dette over tid. Jeg vet ikke om jeg kommer helt i mål med søndagens preken over Kaifas ord. Men jeg tar et oppgjør med det gudsbildet som forutsetter en hevngjerrig Gud som krever sitt offer for å blidgjøres. Det er mye jeg ikke forstår, men jeg kan ikke tro på annet enn en kjærlig Gud. Det utgangspunktet får en rekke konsekvenser for teologien.

Mine svar på spørsmålet om Jesu død er flere, men hva med dette: Jesus døde – slik at han kunne reises opp, og med det seire over døden. God helg, og velkommen til en kirke nær deg!