Ordførerkandidat: Lars Filip Paulsen, Hamarøy Høyre. Foto: Arkiv.

Ber Stortinget løfte statusen for lulesamisk språk

Meninger: Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.


Av Lars Filip Paulsen, Hamarøy Høyres ordførerkandidat

Kommunal- og forvaltingskomiteen har lyst ut åpen høring i sak Prop. 58 L Endringer i sameloven.

Hábmera suohkan-Hamarøy kommune har tidligere sendt inn et høringssvar til regjeringens arbeid med dette gjennom et politisk vedtak. 

I pressemelding om "Regjeringa gjer det enklare for fleire kommunar å styrke samiske språk" viser departementets innstilling i punkt 15.2 «Konsekvenser for kommuner» at disse endringene i sameloven ikke vil få endringer for Hábmer-Hamarøy.

Departementet legger til grunn i punkt 5.6.1 «Forvaltningsområdet for samiske språk» at Hábmer-Hamarøy blir en språkvitaliseringskommune, mens kommuner som Karasjok, Kautokeino, Tana og Nesseby blir språkutviklingskommuner.

I kommunens høringssvar påpekte Hábmera suohkan-Hamarøy kommune i punkt 1 og 2 betydningen av å være eneste lulesamiske språkforvaltningskommune, og kommunens forslag var at minst én kommune i lule- og sørsamisk språkområde tildeles status som språkutviklingskommune. Dette for å oppnå mest mulig likeverd mellom de samiske språkene.

Slik det er lagt opp til i forslaget så blir aldri Hábmer-Hamarøy eller andre kommuner i lule -og sørsamiske områder å komme inn under kategorien språkutviklingskommune. Dette bidrar ikke til å sikre likeverd mellom språkene, eller å løfte statusen for lule -eller sørsamisk språk i henhold til Den europeiske pakt for regions- og minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) del III. Heller tvert om.  

Høyre i regjering utvidet vernet til lule -og sørsamisk språk gjennom Den europeiske pakt for regions- og minoritetsspråk del III, i september 2021. Med det så formaliserte Norge også vernet av- og forpliktelsene overfor lule- og sørsamisk språk. I praksis så skal retten til opplæring i lule- og sørsamisk på skolen og retten til bruk av språkene i forvaltningen og i rettsvesenet blant annet bli styrket. Stortinget har nå en mulighet til å imøtekomme minoritetsspråkpakten del III gjennom å åpne for at minst én kommune innenfor lule- og sørsamisk språk får tildelt status som språkutviklingskommune. Hábmer-Hamarøy er eneste kommune som har forvaltningsansvar for lulesamisk språk. Vi kan bli og være en ressurs for andre kommuner i lulesamisk område.

Et viktig spørsmål som Stortinget uansett må stille selv selv er; Hvordan skal -og kan Stortinget bidra til å løfte statusen for lulesamisk språk?

Hábmer-Hamarøy og er en av de mer fremoverlente språkforvaltningskommuner, og kommunen har flere planer for utvikling av lulesamisk språk.
Utfordring med dagens tospråklighetstilskudd er at den i liten grad tar høyde for de aktivitetene, tiltakene og planer kommunene har for det samiske språket de har ansvar for.

Antall innmeldte i samemanntallet og antall elever med samisk språk i skolen er ikke gode nok kriterier for å beregne tilskuddet på. Å gi et samiskspråklig barnehagetilbud, eller at det er et samiskspråklig barnehagetilbud i kommunen, bør være ett kriterie.
Sametinget skal fortsatt ha myndighet til å fastsette tospråklighetstilskuddet. Og her ligger det en bekymring i forhold til hvordan grunnlaget for tospråklighetstilskuddet blir fordelt.

Hvem får mest av kaken? Er det utviklingskommuner, vitaliseringskommuner eller bykommuner? Eller vil Sametinget basere nytt tilskudd på andre kriterier?

Et hjertesukk til Kommunal- og forvaltingskomiteen og Stortinget er forutsetningene som gis- og er gitt for lulesamisk språkopplæring.

Utviklingen av samiske språk har sammenheng med de ressursene som er tilgjengelige. Og ser man på̊ rammene som gis for språkene innen opplæring, så er der følgende statlige finansierte samiske skoler;

Nordsamisk område:
Samisk videregående skole i Karasjok
Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino
Sameskolen i Målselv

Sørsamisk område:
Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal (tidligere Sameskolen for Midt-Norge)
Sameskolen i Snåsa

Tilskuddet til kommunene Snåsa og Målselv gir Kunnskapsdepartementet 29,1 mill. i 2023. Drift av Samisk videregående skole i Karasjok, Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino og Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal får ei samlet bevilgning på 127,9 mill i 2023. Totalt bevilges det 157 millioner over statsbudsjettet til disse skolene.

Lulesamisk område- og lulesamisk språk har ingenting!

Det er et nasjonalt ansvar å legge til rette for utvikling av samiske språk, og god språkopplæring innen barnehage -og grunnopplæring er det viktigste tiltaket.
La likeverd mellom samiske språk bli en realitet og ikke bare være et uttrykk uten virkelig innhold.

Resultater kommer ikke av seg selv. Til det trengs også politisk makt og vilje. Sitter Hamarøy Høyre i en slik posisjon etter valget, så lover vi å være på alle de arenaene som må til for at også ressursene og rammene for lulesamisk språk skal økes.

Debatt
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.

Les mer om:

lulesamisk