Av Per-Anton Nesjan, 2. kandidat ved fylkestingsvalget og Kjetil Sørbotten, nestleder i Rødt Nordland

Før jul 2022 samlet verdens land seg om et nytt globalt rammeverk for natur.  I den anledning har Klima- og Miljødirektoratet begynt sitt arbeid med nasjonal handlingsplan for natur.

Naturpanelets globale rapport fra 2019 viser at vi globalt utrydder dyr, planter og økosystemer i et tempo vi aldri før har sett i menneskenes historie.

Tap av natur er en like stor utfordring som klimaendringene, og de to henger tett sammen.

Vi har i tillegg til en klimakrise også en naturkrise. Begge disse utfordringene må ivaretas for at vi skal kunne forsvare det grønne skiftet.  Det betyr at vi ikke kan løse klimakrisen på bekostning av naturen.

Vi mennesker er natur. Vi kommer fra naturen og skal tilbake til naturen. Å skade naturen er å skade oss selv. Alt fra insekter til fugleliv og dyreliv er viktig i et miljøperspektiv, for miljø er natur og natur er miljø.

Det hjelper lite om vi lykkes med den grønne omstillingen hvis vi i dette arbeidet ikke ivaretar naturen, det biologiske og botaniske mangfoldet og båndlegger store ubebygde naturarealer til energiproduksjon.

Vindkraft er den mest arealkrevende formen for energiproduksjon som finnes i dag og en ensidig satsing på vindkraft som en løsning på elektrifisering av samfunnet og på klimaproblemet, vil måtte gå ut over naturen. I form av naturtap, tap av biodiversitet, tap av naturopplevelser, spredning av mikroplast og fare for forurensning av viktige nedslagsfelt for vår drikkevannsforsyning. I tillegg er vindkraft også en industri, og store naturområder kan dermed bli omregulert til industriområder. 

Vår storslåtte og ubebygde natur er også et svært viktig bidrag til folkehelse. Å kunne bruke naturen og hvile blikket på våre flotte fjell og store ubebygde områder er et viktig bidrag til både vår mentale fysiske helse og dermed også folkehelsa generelt.

Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Vi må se begge disse målene i sammenheng.  Både målet om å møte klimatrusselen og målet om å ivareta naturen. Vi har ikke råd til å ofre den ene på den andres alter.

Vi har også et ansvar overfor kommende generasjoner for å overlevere selve grunnlaget for vår eksistens, vår natur, i like god stand som den var da vi overtok den fra våre forgjengere. Selv om det toget nok allerede har gått, må vi i alle fall ikke bidra til ytterligere reduksjon av biodiversiteten i strid med Klima- og Miljødirektoratets pågående arbeid med Nasjonal handlingsplan for natur.

Derfor må vi samarbeide internt i fylkeskommunen for å ivareta naturen i alle planer, uttalelser og høringssvar som omhandler spesielt vindkraftanlegg og grønn industri, da disse i stor grad står for trusselen mot naturmangfoldet.  Vi må også tørre å bruke fylkets innsigelsesrett mot områdereguleringer og detaljreguleringer der naturen som rekreasjonsområde og naturmangfoldet trues.

Dette må ikke bli et valg mellom å skyte seg i den ene eller den andre foten. Vi trenger begge føttene for å kunne møte fremtiden i balanse med oss selv, og med naturen.