Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR). Foto: Arkiv. Árvu/Sametinget
Kronikk:

De første stegene for å løse samisk kompetansekrise

Meninger: Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.


Av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR)

Samfunnet mangler samiskspråklig kompetanse innenfor alle sektorområder. Det er en krise. Et viktig tiltak for å møte kompetansekrisen er å etablere flere samiske utdanninger på universiteter og høgskoler - samtidig som vi styrker de eksisterende utdanningstilbudene. Men hva skal vi gjøre når universitetene og høgskolene mangler kompetanse til å kunne etablere og opprettholde samiske utdanninger?

Kompetansekrisen er lammende i mange samiske lokalsamfunn. Den samiske befolkningen får ikke gode nok tjenester fordi det er utfordringer med å rekruttere samiskspråklige til skolene og barnehagene, samt i helsesektoren. Det er et gjennomgående tema i nesten alle møter jeg har. 

Hovedgrunnen er den harde fornorskningen og vi fikk generasjoner med språktap. Dette gjør at vi i dag mangler samiskspråklige i alle sektorområder. Også dagens manglende opplæring i samiske språk vil igjen komme tilbake som en boomerang om 20 år. Når dagens opplæring i skole og barnehage ikke lykkes har det konsekvenser for tjenestetilbudet til den samiske befolkningen i fremtiden. Vi biter oss selv i halen.

Løsningen for å bryte ut av den vonde sirkelen er like enkel som den er vanskelig. Vi må utdanne flere samiskspråklige fagfolk. Til dette trenger vi flere samiske utdanninger og vi trenger å styrke de eksisterende utdanningene. Likevel, universitetene og høgskolene - som skal tilby samiske utdanninger - mangler selv kompetanse til å opprettholde og etablere samiske studier.

Sametingsrådet legger frem nå en revidert melding om høyere utdanning og forskning hvor vi har formet politikk som har som mål om styrke universitet og høgskolesektorens (UH-sektoren) muligheter til å møte kompetansekrisen. I den reviderte meldingen pekes det nettopp på at universitetene og høgskolene må selv utdanne og utvikle kompetanse som de kan bruke til å etablere samiske utdanninger.

Sametinget foreslår at Sáme Allaskåvllå, Nord Universitet og UiT - Norges arktiske universitet sammen etablerer en samisk forskerskole. Gjennom en dynamisk forskerskole kan institusjonene sammen bygge den kompetansen de trenger til å opprettholde og videreutvikle studietilbudene deres. Skal vi få stabile bachelortilbud i lulesamisk- og sørsamisk språk, få på plass en samisk lærerutdanning i Tromsø, og sikre fremtiden til den samiske sykepleierutdanningen ved Samisk høgskole, må vi ha kompetanse. Og den kompetansen må vi bygge selv. En samisk forskerskole kan være en del av løsningen.

Samtidig med en bevisst kompetanseplanlegging i UH-sektoren må vi også styrke de etablerte de samiske fagmiljøene. Det gjelder blant annet Samisk senter ved Nord Universitet, SESAM, Giellatekno og Divvun og senter for samisk helseforskning ved UiT og Låhkåmguovdásj ved Sáme Allaskåvllå. De er alle sentrale aktører som må styrkes finansielt og organisatorisk for å styrke en samisk kompetanseutvikling. Samtidig må vi jobbe for å realisere Samisk høgskoles initiativ om Gelbboguovdásj – kompetansesenter om samisk innhold i utdanninger.

Den reviderte meldingen peker ikke bare på styrking av universitetene og høgskolene. Det må et nasjonalt løft for å løse kompetansekrisen i skolene og barnehagene, og dialogen mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner må styrkes. Sametinget foreslår at det etableres et nasjonalt samisk program for etter- og videreutdanning hvor kommunene får definere utdanningsbehovene i sin kommune i dialog med UH-sektoren. Dette gir mulighet til utdanningsstillinger og kompetanseplanlegging lokalt i hver kommune og tiltak fra UH-sektor som møter kompetansebehovet i hele samfunnet.

UH-sektoren må styrkes og det må et nasjonalt løft som kan bidra til å bygge opp kompetansen i hver kommune. På den måten kan vi løse kompetansekrisen i det samiske samfunnet. For kompetansekrisen er total i det samiske samfunnet og nå må det legges grunnlag for langsiktige løsninger. I møte med kompetansekrisen må ikke bare høyere utdannings-institusjoner styrkes, vi må sørge for å rekruttere til stillinger og vi må rekruttere flere samiskspråklige. Sametingsrådet planlegger en egen sak til plenum om rekrutteringsstrategier samtidig som vi tar fatt på en stortingsmelding om rekruttering og kompetanse i det samiske samfunnet sammen med regjeringen.

Debatt
Nord Salten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.