Av: Odd Eidner

Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: 'Kom nå og sett deg til bords?'. Nei, han vil si: 'Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat'. Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: 'Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi skulle'.  (Luk.17,7-10)

Feiringen av det nye året fikk en brå slutt. En ungdom på 19 år kom ikke hjem fra nyttårsfesten, og en storstilt leteaksjon ble satt i gang. Kamerater, naboer og venner stilte opp som frivillige på leteaksjonen. Da han ble funnet død, samlet vi alle hjelpemannskapene i gymsalen på skolen og holdt en debrief. Politiet ga honnør til alle som engasjerte seg. Jeg snakket med mange av dem. Det var ei setning som gikk igjen: «Vi følte at vi måtte gjøre noe. Det skulle bare mangle!» Det sa meg noe viktig: når ulykken rammer i et lokalsamfunn, da bryr vi oss, da stiller vi opp. Det er en indre drivkraft som tvinger oss.

Det gir gjenklang når Jesus bruker disse ordene i søndagens tekst: «Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi skulle!» Eller som det står i den gamle oversettelsen: «Vi er uverdige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige å gjøre!»  - Som en Herrens tjener kjenner jeg igjen ordene. Ikke så mye dette med ”uverdig” eller ”unyttig”, for jeg tror det arbeidet vi som jobber i kirken utfører, er både nyttig og verdifullt. Men vi gjør det fordi vi må, fordi vi kjenner en indre drivkraft som driver oss. Vi må bry oss, vi må stille opp – det skulle bare mangle! Det er den menneskelige siden ved dette engasjementet. 

Den åndelige siden er denne: Vi er kalt av Vårherre til å arbeide i hans vingård. Ikke for å gjøre oss fortjent til frelsen. Men fordi vi selv er blitt møtt med kjærlighet, blir denne kjærligheten en naturlig drivkraft i alt vårt arbeid. 

Når kvelden kommer, og det er vår tur til å gjøre opp status for arbeidet, vil vi kanskje si: «Vi er uverdige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige å gjøre!»

God helg!