Av:  Heidi Strand Mathisen, pensjonert kateket

Nå i mørketida henger mange opp lys både ute og inne. Vi henger opp adventsstjerner og tenner stearinlys. Det pynter opp og gir glede. En av søndagens lesetekster er fra Romerbrevet og handler om lys:

Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning. Rom13,12

Paulus oppfordrer oss til å kle oss i lysets rustning. Bildet minner oss om kampen vi står i. Kampen mellom mørket og lyset, mellom det gode og det onde.

Advent betyr «komme», vi venter og forbereder oss på at Gud skal komme til oss. Er du klar? Hvordan skal vi forberede oss på dette? Vaske, bake, rydde, kjøpe gaver? Tja… Min salige oldemor Aminda, som ofte blir sitert i min morsslekt, sa «Det du ikkje kan gjør i Jesu navn, ska du la bli».

Det er vel ikke så eksakt et råd, og uenigheten gikk høyt om hvorvidt dans og kortspill kunne gjøres i Jesu navn. Likevel er det noe klokt i ordene, noe kan vi la bli. Når tid og krefter ikke strekker til, da må vi velge.

Det veldige fokuset som er på alt vi MÅ kjøpe og gjøre nå i denne advents tida, kan fort lede oss inn i en egoistisk tankebane. Jeg ønsker meg, jeg må ha, jeg må greie alt. Da får vi huske at noe kan vi la bli.

For å finne veien må vi følge lyset, rette blikket utover, ut mot menneskene. Det gode bringer lys og glede til menneskene og handler sjelden om dyre gaver og rene vinduer. Kanskje er det heller ikke slik at vi skal greie alt?

Godhet handler også om å ta imot. Ta imot en hjelpende hånd, en kopp kaffe og en prat. Kanskje kan vår juleforberedelse handle om å øve seg i å ta imot det gode?

Med ønske om ei velsigna adventstid!