Av: Ronald Urheim, utflytta Måsskek (Muskenværing), bosatt i Lillestrøm

Jeg velger meg august! Fordi jeg har så mange positive minner fra denne måneden helt fra barnsben av. Jeg husker den spesielle stemningen på høsten, hvor så mye skjedde. Det vil jeg skrive litt om nå.

Etter en lang sommer kommer august snikende med forventninger om høst. Det er ikke lenger fullsommer, men aldeles ikke høst. Det er mildt som nå, og vi kan til og med oppleve tropenatt og fønvind fra fjellet! De fleste er enten hjemme eller på ferie. Postkort har man sluttet med, nå er det sosiale medier som gjelder.

De som kan drar til fjells, noen plukker bær, fisker, vandrer eller er bare i en leir med de oppgavene det medfører. En fjelltur gir virkelig opplevelser, utsikt, innsikt, ro i sinnet, lange tanker og masse trening. Den gir også myggstikk, gnagsår, røyklukt, våte klær, svettelukt og mot slutten kan den gi en uutholdelig lengsel etter en iskald Pepsi Max, dusj, rene klær og aviser. Kjenner du dette er fjellturen vellykket, du er fjellmett og klar for hverdagen.

I august begynner skolen for mange, og noen flytter hjemmefra for første gang. Foreldre gråter en skvett og gruer seg litt. Samtidig som man vet at det måtte komme, da våre kjære døtre og sønner river seg løs fra mamma og pappa og skal stå på egne ben.

Noen har gode venner i studie- eller arbeidsbyen og kontakter dem for hjelp, støtte, vennskap og nettverk. Noen ordner kontakter innen slekt, samlingsmiljøet eller blant venner. Uansett kan det være en liten krise for foreldre. Spesielt om det er det siste barnet som flytter ut, da blir det ekstra tomt og stille. Det går kanskje mange, mange år til det kommer eventuelle barnebarn, og man kan bare regne med noen få besøk i året. 

Naturen er ennå på sitt vakreste, og snart spraker det i farger før løvet faller, med de skjønneste fargekombinasjoner. Himmelen tennes i brann, og man kan ikke unngå å bli både glad og imponert. Bæra blir moden, og det samme blir all slags grøde i jorda. Man kan plukke både moltebær, rips, blåbær, bringebær og senere tyttebær. Frysere fylles, magene likeså. Paier bakes og det syltes over hau. Kvinnene rammes kollektivt av samler- og sankergenet, og fyller hus, kjøleskap og frysere med den herligste maten av naturen. Noe som kommer godt med utpå vinteren. Om de i tillegg lager fersk hjemmebakst og godluktende fårikål fra eget slakt, er du heldig.

Høyet slås og tørkes, gjerdestaurer skal fikses, og låven får seg et strøk fjøsmaling fra Pers fargehandel. Lammene og sauene kommer hjem mer mot september og lager liv og røre på gården. Reinen har kosa seg på sommerbeite og kalvene deres har blitt større. De har fått merke i øret, og skal nå følge sine foreldre hjem igjen til kaldere og myggfriere strøk og fortsette den evige syklusen som reinen følger i sitt rike. De spiser seg fete og sterke for i september skal noen i en fryser nær deg, men heldigvis vet de ikke det.

Grunnskolen begynner og barna skal en klasse opp. Disse kjære små krabatene vokser raskt og snart vokser de deg over hodet. Noen kommer i ungdomsskolen, de skal være ungdommer, men heldigvis er de enda barn. I alle fall i oss foreldres øyne. Barna trenger grenser, masse mat, stadig nye klær og masse gode ord fra mamma og pappa.

Kanskje kommer det noen nye i klassen, er det en jente eller gutt, ja det er spennende! Og hva har klassekompisene gjort i sommer, hvem har reist lengst, hvem har vært i utlandet, og hvem har bada mest? Kanskje har noen bare vært hjemme hos besteforeldrene? Jeg håper inderlig at det også blir omtalt og verdsatt, også av læreren som gjerne spør om ferien.

Jeg husker en historie der en samegutt fra Karasjok bare hadde vært hjemme hos áddjá (bestefar) hele sommeren, og de andre i klassen syntes litt synd i han. Men da han fortalte om hva han hadde gjort og opplevd, ble sydenturen og Disneyworld ikke lenger så viktig. Gutten fortalte han hadde vært roer for áddjá i en elvebåt i Karasjohka, og de hadde fått masse laks! Han hadde gått mange turer i heimfjellan og fisket røye, sett masse rein, elg, mange dyr og fugla. Og áddjá hadde fortalt fra gammeldagan og om skrømt. Og gutten hadde bare vært hjemme, liksom!

Naturen forbereder seg til høst og vinter, planter, dyr og fugler lagrer fett og energi for de vet hva som kommer. Stormene begynner så vidt i august og de første kuldegradene til fjells kan komme mot slutten av måneden.

Så kommer potetmørkna, det lune mørket som kommer gradvis som et varsel om vinter, men sola kan enda varme en stund før den tar farvel utpå høsten. Det kan regne noe voldsomt, og det kan bli flom. Den første sydvestramlingen er like om hjørnet. Vi kan sitte i trygge hus og høre suset og trommingen av slagregnet, mens vi til slutt sovner inn lykkelig og full av inntrykk fra den lange sommeren.

Noen tar en siste fjelltur mens det ennå er mulig og noen finner til og med moltebær i kratt og i skogen der sola ikke har tatt i så hardt. Noen få har sett bjørn med unger som feter seg opp på bær og fisker i ørretvann. Ikke med halen som det står i eventyret, men med skarpe klør på labbene.

Vi er mange som dro på læstadianske storsamlinger til Narvik og Lofoten i juli/august, og fikk nye venner. Mange har man kontakt med den dag i dag. Noen få av oss dro til Finland på storsamling og ferie i august. Det var spennende med nye venner, nytt land, nytt språk, sauna, hoppe etterpå i en av de tusan sjøar, synge finske sanger i moll og nyte alt! Det melankolske i det finske hadde en magisk virkning på meg som same. Vi følte et sterkt slektskap med det finske, og lærte oss språket fort. Og vi ble kjent den flotteste samejenta Onerva! 

Jeg husker at når høstmørkna kom siganes så tentes alle lamper i de tusen hjem på 1950 og 60-tallet. Strømmen kom sent og man måtte klare seg med vedfyring, oljelamper, lommelykter og Petromax. Det gikk lang tid før man faktisk tente lampa, for man fikk nattesyn og måtte spare på olja.

Folk satt rolig rundt kjøkkenbordet, kaffe putra med gammelgrut på vedomnen og det var godt og varmt. Og så begynte gamlingan (de over tretti) å fortelle. Den ene etter den andre fortalte nifse historier, skrømt og morsomheter. Latteren runget for hver overdreven historie, og trakk du ikke fra halvparten for en kjenning var det din egen feil!

Vi barna sovna etter hvert på sofaer, på golvet og under bordet, og ble transportert til sengs etter hvert. Å, hvor jeg savner disse milde, mørke og spennende høstkveldene. Vi gikk ute med lykter, lekte partigjømt, tente bål i skogen og fortalte skrømt og sang.

For en uskyldig tid og for intense følelser, og for min del ren lykke -for jeg fikk være en tid med min áhkko, pappas mor. Og en hel måned med áddjá (bestefar) og áhkko (bestemor) i Oalloluokta i Sverige, det fikk vi alle søsken oppleve. Og i august fløy vi til Rávdda, vårt kjære moltbærland, og plukket bær i en uke!

Noen gamle har kommet til livets høst, og ser hva som må komme. Et langt liv er levd, og mye har skjedd. Sykdom og elde kommer ubedt på. Mange har dødd og kanskje har du mistet din mann eller kone og må leve livet alene. Eller så er din kjære så syk eller funksjonshemmet at hun/han må være på sykehjem. Det er også en del av livets høst. Du har kanskje mistet noen av barna dine og, og vet hvilken sorg det er. Jeg vet du kan ha tenkt at det var bedre at du fikk dø og ditt kjære barn eller barnebarn fikk leve.

Dine venner faller fra, en etter en, og du har gått i mange begravelser nå. Venner forsvinner, og ensomheten kommer snikende. Du har blitt alene på alle måter. Dine etterkommere har det travelt og tenker sjelden på deg som sitter igjen hjemme. Du er mye alene, du har alt du trenger, ja nesten for mye. Og du skulle gjerne byttet penger og eiendeler med kontakt, kjærlighet, barnebarns latter og liv i huset.

Samtidig har du blitt klok og vis og er fremdeles viktig for barn og barnebarn, og de vennene som fremdeles lever. Selv om du har blitt gammel må du huske på at du er unik, viktig og har mye å bidra med for dine etterkommere og andre.

Får du sjelden besøk, ring og dra selv på besøk. Det er stor stas å få besøk hjemmefra. Fortell barn og barnebarn om deres barndom, minn dem på om morsomheter og hva de sa. Fortell hvor de bodde og flyttet, og fortell for all del om dine egne foreldre og besteforeldre, det gjør godt for vår sjel. Det gir dem kjærlighet, identitet og tilhørighet!