Av: Linda Helen Haukland, Nordland KrFs førstekandidat til Stortinget og sentralstyremedlem

I slutten av oktober i fjor mistet vi et lokomotiv i en tragisk ulykke på Nordlandsbanen. Siden da er det blitt gitt et inntrykk av at det ikke finnes lokomotiv til å dra personvognene på ruten mellom Trondheim og Bodø. Løsningen har i stor grad vært buss for tog – en reise på over ti timer – og alle nattog er innstilt.

Nå kommer det fram i et brev fra Jernbanedirektoratet, datert 12. februar i år, at det faktisk finnes lokomotiv i den norske stallen som kan betjene Nordlandsbanen både natt og dag. Dette er godslokomotiv som kan modifiseres til å kjøre persontrafikk. De oppfyller EUs sikkerhetsstandarder, men møter ikke det unødvendig rigide kravspekket Samferdselsdepartementet har satt.

Vi har altså både togsett og lokomotiv på plass – det eneste som mangler, er at lokomotivene gis kapasitet til å overføre strøm til personvognene for varme og dørfunksjoner. Spørsmålet er derfor ikke om vi har lokomotiv – dette handler om politisk vilje til å åpne opp for fleksible løsninger.

Hvorfor står vi fortsatt stille?
I ei tid med større usikkerhet enn noensinne, og med et prekært behov for at infrastrukturen er på plass – ikke minst på jernbane – er det uforståelig for meg at ikke denne løsningen ble satt på hurtigspor før jul.

Dersom alle passasjerene på dagtoget mellom Oslo og Trondheim måtte busse frem og tilbake i månedsvis, ville det da vært politisk vilje til å vurdere godslokomotivene fra for eksempel OnRail som en ressurs?

Taushet fra statsråden
Sammen med lokallagsleder i Rana KrF, Einar Sørlid Bondevik, gikk jeg umiddelbart ut og ba om svar fra statsråden da det i februar ble klart at det ikke kom lokomotiv på plass etter den ordinære anbudsrunden. Kort tid etter krevde et samlet fylkesting at statsråden kom med løsninger – omgående.

Siden har det vært øredøvende taushet.

Løsningen ligger oppe i dagen for alle som vil se. Disse godslokomotivene kunne vært tatt i bruk allerede før jul som en kriseløsning, slik at folk kom seg fra A til B mens anbudsrunden pågikk.

Det er uforståelig hvorfor Samferdselsdepartementet, som har full oversikt over lokomotivstallen her til lands, bruker et altfor rigid kravspekk – og samtidig presenterer problemet som om det er lokomotivmangel i utlandet. Dette er ikke forenlig med innbyggernes behov, god beredskap, næringslivets krav og sikkerheten i nord.

Hvor lang tid kan det egentlig ta?
Hvor lang tid kan det ta å modifisere et lokomotiv beregnet på gods til å betjene persontrafikk?