Førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet, Kathrin Olsen, skal lede forskningsprosjektet. Til NordSalten Avis forteller hun at dette, SpedAims hjertespråk, er en studie som følger samiske barn fra nestsiste år i barnehage til og med 5. trinn på skolen.
– Det er en longitudinell studie der vi gjennom å følge dem i mange år, ønsker å få kunnskap om hvordan de utvikler språklige og skolefaglige ferdigheter over tid, og om hvordan miljømessige forhold påvirker utviklingen. For å få solid kunnskap om dette på gruppenivå, vil vi følge så mange samiske barn født i 2019 og 2020 som mulig.Håper å finne faktorer som kan støtte språk -og skolefaglig utvikling
Forskeren forteller videre at det er flere ting som er avgjørende for at de nå velger å forske på nettopp samiske barns utvikling og læring. – For det første fordi at de samiske språkene er truet, og vi har sett at færre og færre bruker samisk som førstespråk, og gjennom skoleløpet er det frafall fra samisk opplæring. Samtidig gjør personale i barnehage og skole en veldig viktig jobb for å støtte samiske barns læring og språklige utvikling. – Vi ser også at stadig flere foreldre ønsker et samiskspråklig tilbud i barnehagen til sine barn. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om samiske barns læring og utvikling gjennom utdanningsløpet, for å finne faktorer som støtter språk- og skolefaglig utvikling. Ved å få en bredere forståelse for hvordan barn utvikler sin samiskspråklige kompetanse, håper vi at studien også kan være et bidrag i det viktige arbeidet med å revitalisere nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk, utdyper Olsen og legger til: – Vi håper at vi skal få data for å si noe om hvilke forhold som fremmer og hemmer barnas utvikling, og målet er at kunnskapen skal bidra til å styrke samisk opplæring i barnehage og skole. I tillegg håper vi også å få mer kunnskap om faktorer som påvirker opplæringen til barn som trenger ekstra hjelp i opplæringen.
Ønsker flere barn med
Prosjektet er nå i informasjons og rekrutteringsfasen. Forskerne har hatt digitale og fysiske møter med barnehager, og deltatt på foreldremøter der det har vært mulig å få til. Prosjektet får støtte fra barnehager og foreldre, men de ønsker kontakt med enda flere. – Vi opplever et positivt engasjement og støtte fra foreldre og barnehager, som ser at dette er en viktig studie for å få mer kunnskap om utvikling og opplæringsmiljø.Viktig at forskningen kommer samfunnet til gode
Prosjektet skal ferdigstilles i 2030, og en sluttrapport vil da komme etter at studien avsluttes. I tillegg vil resultatene publiseres fortløpende i faglige tidsskrifter. Olsen tror at rapporten vil være interessant. – Vi tror at kunnskapen vi utvikler vil være interessant for foreldre, lærere, forskere og politikere i Norge, men også for de som jobber med språkstøtte og utdanning for urfolk i Norden og andre land. Samfunnet investerer i forskning og det er derfor viktig at den også kommer samfunnet til gode, avrunder førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet, Kathrin Olsen.Håper resultatene kan bidra til å gi et godt spesialpedagogisk tilbud
I pressemeldingen uttaler direktør i Avdeling for oppvekst og opplæring i Sametinget, Lisbeth Eira, at hun håper studien kan gi resultater som kan hjelpe barns utvikling. – I dag er det stor mangel på samisk forskning, og vi vet at de som ikke blir nevnt,de blir ofte glemt. Forskningen kan være med å styrke samiskspråklige barns pedagogiske tilbud, og jeg håper at studien kan gi resultater som kan hjelpe barnehagene med å styrke barns språkutvikling, faglige utvikling og sosial utvikling. Videre uttaler Eira at hun har store forventninger til forskningen i prosjektet. – Dette prosjektet fokuserer på de mest sårbare samisktalende barna, og jeg håper at resultatene i forskningen kan bidra til å gi et godt spesialpedagogisk tilbud, tidlig i barnehagen. Forskningen kan også være med på å synliggjøre samiske barns rettigheter, rettigheter som de allerede har i dag, men som ikke blir oppfylt.
