Av: Vigdis Reisang, kirkemedarbeider og skribent

I mange måneder har tilværelsen vært vanskelig. Jeg fikk plutselig helseutfordringer som stjal mye krefter og tæret både på humøret og tålmodigheten. Men da jeg etter en tid så lyset i tunellen, dukket det opp en ny utfordring som skapte mye frykt i meg. Nå var det bare å ta opp kampen igjen, være optimist og håpe på å bli frisk. Jeg ble heldigvis friskmeldt etter en stund, dagene ble lettere, jeg begynte å kjenne meg ovenpå igjen og kunne se fremover.

Men nei. Så kom det enda en prøvelse som nesten slo meg helt ut. Jeg mistet et menneske som sto meg veldig nært. Alt skjedde brått, jeg var i sjokk og forsto ikke at dette var mulig. Dagene var uvirkelige og gledesløse, men jeg sluttet heldigvis ikke å be. Jeg håpet at Gud ville høre på bønnene mine og hjelpe meg videre i sorgen og det smertefulle.                                  

Mange av oss opplever å bli stilt overfor tunge leksjoner, og da er det godt å finne bibelord som gir trøst. Jesus har sagt: «Kom til meg alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile». Dette var ord som gjorde meg godt, og i dag har jeg mye å takke for.

I alle år har jeg vært veldig glad i Davids salme 23. Og i denne lange og vanskelige tiden, har denne salmen fått en større betydning for meg. 

«Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider.»

Teksten er full av tillit til Gud. Det er kanskje derfor den berører meg så sterkt. Å få ligge i grønne enger gir mange gode assosiasjoner. Det handler om nærhet til naturen som en del av skaperverket, og den handler om harmoni med seg selv og det guddommelige. Men å vandre i dødsskyggenes dal, det er alt annet enn harmoni. Her går man i mørke og kjenner på frykt og smerte. Man kjenner seg liten og hjelpeløs. Det er nå man trenger håp og trøst. 

Jeg opplever at jeg har fått et helt spesielt forhold til denne salmen, og den har fått en stor plass i hjertet mitt.

Nå ligger salme 23 øverst i bunken min over bibelvers som jeg stadig henter frem.

Men ønske om ei velsignet helg.