Av Hege Annie Nordlund Hagen

Bodø, 17. Mai 2022.

For de fleste foreldre betyr denne dagen is og ketchup i herlig symfoni på finskjorta, et bråkete barnehagetog i kulden og noe man bare MÅ igjennom.

For barna derimot, er dette en gledens dag med masse inntrykk, is og lek. 

Jeg har en gutt på 5 som iallfall har ventet og gledet seg til denne dagen lenge. Med lite søvn innabords stiller vi opp 09.00 på fotballbanen ved Bankgata for å febrilsk lete etter rett barnehagefane. Når man har funnet frem skal man stå å vente alt for lenge før toget starter å gå. Toget er fylt med forventningsfulle og glade barn, litt slitne voksne, fløyter, faner og flagg.

Jeg har med to flagg denne dagen. Ett samisk og et norsk. Min gutt på 5 er stolt over kofta han har på, og når jeg spør hvilket flagg han vil bære, velger han det samiske.

Toget starter sakte men sikkert å bevege seg mot byen. HIPP HIPP HURRA roper vi og veiver med flagget. Liten digresjon, vi feirer 17. mai fordi Norge fikk egen grunnlov i 1814. En grunnlov for alle som bor i Norge, også de som er samisk.

Uansett, min sønn er midt i en (av mange) HIPPer eller HURRAer da en voksen mann kommer nærmere, han henvender seg til min sønn og sier "du kan jo ikke gå å vifte med det flagget der" min sønn ser opp og sier "hæ". Det er alt han rekker før jeg går bort til mannen å sier "flytt deg».

Jeg ser på gutten min å smiler og vi fortsetter i sneglefart ned mot byen. Litt senere går vi forbi noen eldre herrer som står å ser på toget. De ser på gutten min å sier «æsj!». Dette får han heldigvis ikke med seg. Han får derimot med seg to damer på godt over 60 som peker og snakker om kofta hans ganske høylydt, og ikke på en positiv måte. Litt lengre ned roper en anna gutt på sikkert 10-11 år at "dette e Norge sin bursdag, man skal bare ha norske flagg."

Nå henvender gutten min seg til meg å sier "mamma, koffer e alle så opptatt av kordan flagg æ har å sånn?" Jeg skulle ønske jeg hadde et godt svar.

Hva er det som får mennesker, både unge og gamle til å trakassere en gutt på 5 år som går i kofta si og feirer at Norge fikk en grunnlov i 1814.

Misforstå meg rett, alle har rett til sin mening. Men noen ganger er det passende å bare svelge en kamel og holde kjeft. Jeg blir lei meg for sønnen min sin del, og sint, sint på voksne mennesker som oppfører seg sånn.

Så hipp hipp hurra Bodø, vi har fortsatt en jobb å gjøre, og jeg må bruke litt av dagen min til å overbevise 5åringen om at han er god nok akkurat som han er.