Av: Sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR)

Sametingsrådet foreslår en historisk satsing på samisk språk i det reviderte sametingsbudsjettet som skal behandles i mars. Vi ønsker å styrke språket gjennom bedre stipendordninger, mer ressurser til læremidler og en betydelig økning til de samiske språksentrene.

Økte stipend for å sikre flere samiskspråklige fagfolk

For å gjøre det mer attraktivt å utdanne seg til samisklærer og barnehagelærer eller studere samisk språk, foreslår vi å øke stipendene til disse studiene, samt til samiskelever på videregående. Totalt vil vi øke stipendpotten med 3,5 millioner kroner. Dette betyr at hver student vil få en høyere stipendutbetaling når årets søknader behandles i mars.

Behovet for samiskspråklige fagfolk er stort, særlig i skoler og barnehager. Men stipend alene er ikke nok for å løse denne utfordringen. Rekruttering av samisktalende lærere og fagpersoner krever en bredere innsats. Sametinget jobber aktivt for å få flere til å velge høyere utdanning med samisk språk, men vi trenger at også utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere deltar i dette arbeidet.

Derfor har jeg, som sametingsråd, tatt initiativ til samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner om felles rekrutteringsarbeid. Jeg ønsker også å inkludere de samiske språkforvaltningskommunene i dette arbeidet. Som eiere av barnehager og skoler har de et særlig ansvar for å tilrettelegge og rekruttere fagfolk med samisk språkkompetanse. Det innebærer også å gjøre yrkene mer attraktive, for eksempel gjennom bedre lønnsvilkår og gode arbeidsbetingelser. Uten slike tiltak risikerer vi at kvalifiserte fagfolk velger bort stillinger i kommunene. Derfor må vi sammen løfte frem mulighetene som finnes for dem med fag- og samisk språkkompetanse.

Bedre læremidler for bedre undervisning

For at samiske elever skal få like gode læringsvilkår som andre elever, må de ha tilgang til oppdaterte og relevante læremidler. Samiske lærere står overfor et stort samfunnsoppdrag, men har ofte begrensede ressurser og møter lite forståelse fra skoleledelse og eiere for hva som kreves for å gi god samiskundervisning.

Godt læremateriell er en forutsetning for god læring. Derfor foreslår vi å øke bevilgningene til læremiddelproduksjon med 3 millioner kroner. Mangel på oppdaterte læremidler i flere fag er fortsatt en stor utfordring, og derfor vil læremidler være prioritert i mitt arbeid som sametingsråd.

En historisk satsing på språksentre

Ved siden av barnehager og skoler er de samiske språksentrenes virksomhet det mest sentrale språkarbeidet i samfunnet vårt. Det er de som arrangerer lavterskel språkkurs for de som vil lære seg samisk. Og ikke minst lager de treffpunkter der man får brukt samisk for folk i alle aldre.

Vi foreslår derfor en historisk satsing på språksentrene, med en økning på 10 millioner kroner. Dette innebærer at vi gir 20 språksentre en ekstra bevilgning på 500 000 kroner i 2025, med en plan om å øke dette til 800 000 kroner fra 2026. Det gir en ekstra språk-arbeidsplass i Nesseby, Tana, Karasjok, Porsanger, Kautokeino, Alta, Kvænangen, Kåfjord, Storfjord, Tromsø, Lavangen, Tjeldsund, Sortland, Hamarøy, Bodø, Hattfjelldal, Røyrvik, Snåsa, Rørøs og Oslo. Mange av disse er kommunalt eide språksentre som bidrar i kommunenes språksatsning.

Vi ønsker enda flere slike språksentre i områder som er hardt fornorsket. Derfor øker vi potten kommuner og andre kan søke på for å opprette språksentre, når vi styrker ordningen språktiltak med 1,2 millioner. Allerede har vi gitt prosjektstøtte til opprettelser av språksentre i Målselv, Lyngen og Hammerfest.

Språkrevitalisering krever langsiktig satsing

Investeringene vi gjør i dag, vil gi resultater for fremtiden. Derfor er de 18,2 millionene vi foreslår til språk, rekruttering og opplæring viktig for den videre språkutviklingen i vårt samfunn. Språk bevares ikke av seg selv – det krever systematisk innsats og langsiktig satsing.