Av: Heidi Strand Mathisen, pensjonert kateket

Høsten er her med sine vakre farger, med klar luft og skarpe silhuetter. Vi høster bær og sopp, jakter rype og elg av jordens overflod. Samtidig blir dagene kortere, mørket kryper nærmere, regnet og tåka kommer. Sakte dør blomstene, gresset visner, bladene faller og dagene blir kortere. Jeg synes høsten både er vakker og vemodig.

Det som trøster meg når mismotet tar tak, er vissheten om at gresset igjen vil grønnes, blomstene springe ut og trekkfuglene komme igjen. Håpet om en ny vår er det som gir mot og kraft på mørke og stormfulle høstdager.

Bibelen har mange fortellinger om oppstandelse, nytt liv etter døden. I det gamle testamentet får profeten Esekiel en åpenbaring der han ser Herren reise opp tørre knokler og gi dem nytt liv. I det nye testamentet finnes flere fortellinger om hvordan Jesus vekket døde opp til liv. Lasarus var en av Jesu venner, da Jesus møtte søsteren hans etter Lasarus død, hadde de følgende samtale:

Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.  Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Den salvede, Guds Sønn, han som skal komme til verden.» Johannes 11,25- 27 

Deretter roper Jesus sin venn Lasarus ut av graven. Jesus er herre over liv og død. På påskedagen er seieren endelig. Jesus seirer over døden og gir oss håp om at det finnes noe på den andre siden. «Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jorden skal du igjen oppstå.» Disse ordene sier presten på kirkegården. Håpet følger oss.

Ankeret er et mye brukt symbol for håpet. Jeg ankrer mitt håp bortenfor døden, det gir et fast og trygt feste for livets høst og vinterstormer.

God høst!