Av: Heidi Strand Mathisen, pensjonert kateket

Noen bibelfortellinger kommer jeg stadig tilbake til. De møter meg igjen på ulike steder i livet. Fortellingen om Bartimeus, den blinde tiggeren fra Jeriko er ei av disse fortellingene.

«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spør Jesus. Hva hadde jeg svart, hvis det var meg Jesus spurte?

Noen ganger er det fint å «gå» inn i bibelfortellingene og ta plass. Blir du med?

Se for deg at du står der i folkemengden som har samlet seg langs ruta som Jesus må følge for å komme gjennom byen. Du står der og strekker hals for å få et glimt av denne mannen som du har hørt så mye om.

Sola brenner, det lukter eselmøkk og svette. Det er høylytt prat rundt deg.  Så går det et gisp gjennom folkemengden: «Han» kommer! Så ser du Mesteren og følget kommer gående. Da setter Bartimeus i å rope, han brøler høyt!

Folk hysjer, en blind tigger som forstyrrer Mesteren! Det er uhørt! Men, Bartimeus gir seg ikke: «Kyrie Eleison!» (Herre miskunne deg) roper han. Jesus spør seg fram, hvem er det som har en slik inderlig nød? Jesus kommer bort til Barimeus og møter han med dette spørsmålet: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?». Bartimeus har svaret rede: «Herre, la meg få synet?».

Så snur Jesus seg mot deg og stiller det samme spørsmålet: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»

Hva trenger du? Jeg vet ikke helt hva jeg ville svart. I ulike faser av livet, blir svarene mine forskjellig. Jeg kunne nok trenge litt bedre syn jeg og, syn for saken, blikk for folk rundt meg. Det er mye jeg ikke ser, selv om jeg ikke er blind.

Altfor ofte møter vi hverandre med en forutinntatt holdning. Vi tror vi vet hva andre trenger. Blindsonene er store. Jeg opplever dette spørsmålet som viktig, både i møte med meg selv, i møte med andre og i møte med Vårherre. Ofte er det spørsmålene, ikke svarene, som bringer oss videre.

God helg!