Undersøkelsen er godt i gang i Hamarøy. Alle innbyggere mellom 40 til og med 79 år i kommunene er invitert til å delta på helseundersøkelsen og det er sendt invitasjon i posten til cirka 1500 innbyggere i Hamarøy kommune.
Politikerne fikk blant annet høre om hodeskallmålinger, behandlingen av samiske grenseloser, samt Tysfjord-saken.
– Disse temaene er viktig å løfte fordi de har med historiske traumer å gjøre. Hodeskallemålinger er noe som har vært i fortiden og her i Tysfjorden så lever det ennå folk som har vært utsatt for hodeskallemålinger på skolen, innleder Ann Ragnhild Broderstad.
Tok avstand fra raseforskning
Ifølge henne tok myndighetene avstand for denne type raseforskning etter andre verdenskrig som ble assosiert med tyskernes raseteorier.
– Likevel fortsatte noen skoler å drive på med en hodeskallemålinger, blant annet i Tysfjorden. Og det bærer folk med seg som en kollektiv hukommelse fremdeles, man er skeptisk til forskere. Selv om forskerne har samisk bakgrunn og kjenner samiske samfunn godt og forankringen for forskningen er ved Senter for samisk helseforskning, så er folk skeptisk når man kommer og skal gjøre helseforskning. Tidligere raseforskning ble ofte sett i relasjon til det som hadde med helse å gjøre. Vi er veldig klar på at hodeskallemålinger er et skammens kapittel, som vi enda bærer med oss og som vi kollektivt ikke helt klarer å legge fra oss, utdyper overlegen.
Hun understreker at undersøkelsen har ingenting med hodeskallemålinger å gjøre. De målingene ble ikke gjort til det beste for befolkningen, men mer for å marginalisere befolkningen. SAMINOR3-forskningen er til det beste for befolkningen og for at de skal kunne lage gode helsetjenester, og er helt dimensjonalt det motsatt av det hodeskallemålingene var.
– Det er mange andre ting som er viktig å måle, som ulike sykdommer og hva det er som kan føre til sykdommer. Som ordføreren helt riktig sa så spør vi mange vanskelige spørsmål. De vanskelige spørsmålene skal få oss til å se hva som tynger folk i hverdagen, både hos enkeltindivider, men også på gruppenivå, forklarer hun.
Manglende anerkjennelse av grenselosene er en skam
Videre mener hun den tidligere manglende anerkjennelsen av grenselosene er en skam for kommunene og myndighetene, hvor man ikke kunne gi honnør og ordentlig takk til noen som faktisk satte sitt eget liv på spill for å hjelpe andre.
– Dette er arven etter fornorskningen. Etter andre verdenskrig stod fornorskningens verdier fremdeles sentralt. Grenselosene var samisk, det medførte at de ble mistenkeliggjort av storsamfunnet, holdningen mot den samiske befolkningen var uttalt skeptisk også etter Andre verdenskrig. Det her er et helt klart eksempel på historiske traumer. Det å generalisere negativt mot en gruppe over lang tid og over flere generasjoner påfører gruppen ei stor belastning, forklarer Ann Ragnhild.
Overlegen svarte også på spørsmål fra kommunestyret om Tysfjordsaken som er en annen tung sak for lokalsamfunnet, og som uten tvil er ei stor belastning for de det gjelder.
– Saken har hatt et spesielt fokus mot den samiske befolkningen som gruppe, som er minoriteten og som et urfolk. Samtidig er det viktig å ikke tie i hjel negative hendelser, men ta et oppgjør med det som det som er negativt for lokalsamfunnet. Forskningskunnskap kan bidra som støtte i arbeidet for bedre lokalmiljø, vår forsker i Senter for samisk helseforskning, Astrid Eriksen, har med sin kompetanse og evne til formidling, bidratt sterkt til målrettet synliggjøring av blant annet temaer som vold i nære relasjoner. Eriksens innsats har gitt økt kunnskap for hele vårt fleretnsike samfunn i nord og bidratt til bedre forebyggende tiltak.
Viktig å se hva som styrker lokalmiljø
Broderstad ønsker å løfte at for alle våre lokalsamfunn er det minst like viktig å se hva som styrker lokalmiljøet.
– Samhold, felles verdier og stolthet over sitt lokalsamfunn er de viktigste bærebjelkene for gode lokalmiljøer. Det bidrar til å snu negativt noe positivt, mener Broderstad.
Robuste lokalsamfunn er en viktig faktor for gode helse- og levekår for både enkeltpersoner og grupper.
Avslutningsvis forteller hun at forskerteamet har reist i områder med sørsamisk befolkning, totalt 16 kommuner i Innlandet, Trøndelag og Sør- Nordland. SAMINOR 3 besøker nå de lulesamiske bosetningsområdene. Deretter står nord-samiske bosetningsområder for tur.
– Vi blir møtt med spørsmål om deltakere og grupper kan stole på oss. Har vår forskning til hensikt å bidra til et gode for de vi inviterer, bakgrunn for spørsmålet er den kollektive hukommelsen om tidligere tiders hodeskallemålinger. Vårt svar er at hodeskallemålingene var skammelig, hadde ikke til hensikt å bedre helse eller lokalsamfunn og har rett og slett ingenting med vår forskning å gjøre, forklarer overlegen.
Fastleger kan kanskje forvente økt pågang
Hun forklarer også at de informerer den lokale helsetjenesten om at de kanskje kan forvente økt pågang i forbindelse med denne type undersøkelser.
– Det gjør vi alltid. Det ene er at vi gjør kliniske undersøkelser, vi møter jo på folk som for eksempel har høyt blodtrykk, har for lav blodprosent eller har høyt langtidsblodsukker, da henviser vi vi videre til fastlegen med eget henvisningskriv som deltaker selv kan ta med seg til sin lege, sier hun.
Videre forteller hun at teamet har en vakttelefon tilgjengelig mellom klokka 10.00 til 14.00 de dagene de har åpent.
– Det er primært for å fortelle hvor stasjonen er, og at man trenger ikke å bytte timer, men heller komme på drop-in. Telefonnummeret står i innbydelsen til hver enkelt inviterte. Men hvis det er noen som sliter fordi at spørreskjemaet er utfordrende, det er mye spørsmål om mental helse, om vold i nære relasjoner og hva som gjør livet vanskelig, kan også denne vakttelefonen anvendes, slik at personen kan få hjelp etter behov, sier overlege Ann Ragnhild Broderstad.
SAMINOR3 er i Hamarøy frem til og med den 14. mai, har du mistet invitasjonen er det bare å møte opp på stasjonen på dagtid fra klokken 09.00. Hvis det er vanskelig å komme til Storjord er det satt om buss tirsdag den 7. mai og tirsdag den 14. mai fra Drag, Ulsvåg og Oppeid.
Broderstad presiserer at for å få en god oversikt og kunnskap om levekår og helse i Hamarøy er de avhengig av hjelp fra nettopp deg som er invitert. Det gir kommunehelsetjenesten viktig anonymisert kunnskap om hvordan de kan bygge gode tjenester i dag og for fremtiden. Ditt bidrag teller, rett og slett.
