Av: Fiona Jane Ellingsen, Lokal vara for Friluftsrådet landsforbund (FNF) i arbeidsutvalget

Tysfjorden ligger i et område sterkt påvirket av klimaendringer. Arktis varmes opp to til fire ganger raskere enn resten av kloden. Effektene er allerede tydelige: truede arter og sårbare habitater som dypvannskorallrev kan gå tapt dersom tiltak ikke iverksettes.

Oppvarmingen vil endre fjorden. Noen arter tilpasser seg, andre forsvinner. Havforsuring og redusert sikt i vannet er særlig alvorlig. Når kalsiumkarbonat løses opp i surt vann, trues dypvannskorallene. De kan ikke flytte til nye områder, og et tap vil være permanent.

Fremover blir det vanskelig å bevare de «normale» forholdene vi har tatt for gitt. Som biolog Dag O. Hessen sier: «Det er ikke mulig å finne helt identisk natur.» Det finnes ingen «Tysfjord 2.0». Dette understreker behovet for vern av fjorden – særlig når noen mener vern kan legges til et annet sted.

Oppdrag å utrede vern av det marine miljøet i Tysfjorden
Statsforvalteren i Nordland har fått i oppdrag å utrede vern av det marine miljøet i Tysfjorden, som oppfølging av Stortingets anbefalinger fra 2004. For å sikre lokal medvirkning er det opprettet et arbeidsutvalg i samarbeid med Sametinget.

Utredningsområdet omfatter hele fjordsystemet inn til Mannfjorden og Hellmobotn. Ytre grense er foreslått i rett linje fra fergekaia på Bognes til Skarberget.

Vernet skal gjelde nye aktiviteter eller utvidelser av eksisterende tiltak som kan gi varig skade i forhold til verneformålene. Eksempler er:

• sprengning og boring i sjøbunnen
• uttak av masser (skjellsand, sand, grus)
• mudring, dumping og deponering
• større faste installasjoner i tidevannssonen og på sjøbunnen, som moloer, kaianlegg, rørledninger og bølge-/tidevannskraftverk

Samisk rolle i verneprosessen
Urfolk spiller en nøkkelrolle i verneprosesser. Globalt har slike prosesser ofte ignorert urfolkets kunnskap og rettigheter. Denne gangen har staten lagt betydelig vekt på å inkludere samene, men mange lokale – særlig sjøsamiske etterkommere og lulesamer – har likevel deltatt lite.

Ifølge John G. Skogvoll, styreleder i Kjøpsvik og Omegn Bygdeutviklingslag, bor de fleste samene i Tysfjord i tettstedene Drag og Kjøpsvik, mens mange fjordbygder har vært fraflyttet i flere tiår. For eksempel er det i dag kun fastboende i Musken i Hellmofjorden, mens fjorder som Mannfjorden, Sørfjorden og Fuglfjorden ikke har noen fastboende.

Han stiller spørsmål ved at grunneierlag fra fraflyttede bygder taler på vegne av samiske interesser, og mener at samiske organisasjoner burde være representert i den lokale arbeidsgruppen – og at grunneierlag og grendelag uten tydelig samisk tilknytning i dag burde ha likeverdig plass.

Toril Bech, styreleder i Skarberghalvøya grunneierlag, deler dette synet. Hun ser ikke at marint vern vil begrense muligheten for den kulturutøvelse som fritidsfiske og fiske til matauk representerer. Hun stiller gjerne opp i arbeidsutvalget for marint vern hvis de samiske grunneierlagene ikke ønsker å delta.

I tillegg oppfordrer hun alle politiske partier til å ta initiativ til å utvide grensene for verneområdet.

Som lokal vara for Friluftsrådet landsforbund i arbeidsutvalget for marint vern deler jeg ønsket om framdrift. Vi trenger en plan som ivaretar fjorden – nå.

Mandat og målsetting
Statsforvalteren har vært tydelig på at samer med lokal kunnskap skal være representert. Mandatet slår fast at marint vern ikke skal komme i konflikt med samisk bruk eller kultur. Samisk kunnskap skal vektlegges – men da er deltakelse avgjørende.

Naturverdier og marine mål
Tysfjorden er et rikt marint økosystem som kan bevares i nær uberørt tilstand. Fjorden huser tareskog og dypvannskorallrev i god tilstand – økosystemer som er både sårbare og verdifulle.

Regjeringen har mål om å beskytte gjenværende korallrev, ivareta marine kulturminner og sikre en bærekraftig forvaltning av tareskogen.

I fjorder som Haukøyfjorden finnes unike kombinasjoner av tareskog og korallrev som absolutt ikke må bygges ned av akvakultur eller industri.

Fremtid og muligheter
Et marint vern i Tysfjorden vil først og fremst gjelde de dypere områdene av fjordbassenget, og vil ikke gripe inn i tradisjonelt fiske med dorg, jukse eller garn.

Som Skogvoll sier: «Jeg kan ikke se at et vern som i hovedsak tar utgangspunkt i konklusjonene fra Havforskningsinstituttet burde være spesielt kontroversielt.»

Likevel har prosessen møtt skepsis. Noen grunneierlag og samiske aktører er kritiske – trolig på grunn av mangelfull informasjon. Et bredere engasjement kan sikre at verneplanen både ivaretar lokalsamfunnenes interesser og bygger på tradisjonell kunnskap.

Vernet vil først og fremst beskytte fjorden mot større inngrep som seismikk eller gruvedrift, ikke småskala bruk. Samtidig kan vernet gi nye muligheter, særlig innen turisme: et intakt fjordsystem blir stadig mer unikt og ettertraktet.

Som Erik Solheim sa i Stortinget i 2010: «Når vernet har kommet, har folk etterpå sett fantastiske muligheter. Man snur rundt, man ser turistpotensial, og man får en lokal stolthet.»

Et rikt, mangfoldig marint liv er også mer motstandsdyktig mot klimaendringer. Tareskogen og korallrevene bidrar til balanse i økosystemet, som igjen styrker hele fjordens helse.

Utredningsområdet og grensejustering
For Narvik og Hamarøy er det avgjørende å representere lokale interesser, men samtidig støtte forskernes anbefalinger. Jeg oppfordrer alle politiske partier til å foreslå en utvidelse av verneområdet. Vernet må være helhetlig og reelt – ikke bare på papiret.

Flere av de mest verdifulle områdene ligger i grenselandet mot Vestfjorden, og derfor bør kommunene foreslå å utvide verneområdet helt ut til Ofotrevet.

Ofotrevet trekkes frem som et unikt revsystem, et diversity hotspot. I tillegg bør Skrovkjosen (ved Bekkenesholmen naturreservat) og Osen/Sandværet naturreservat i Ballangen vurderes. Sistnevnte har høy botanisk og ornitologisk verdi, med over 6 000 dekar sjøareal.

Som Havforskningsinstituttet påpeker i rapporten Sårbar, verdifull og karakteristisk natur i Tysfjorden (2025):

«Aller rikest er disse habitatene i området utenfor utredningsområdets grenser (i området hvor Tysfjorden og Ofotfjorden møter Vestfjorden). Det ville derfor være naturlig å diskutere fordelene med å strekke utredningsområdets grenser lenger ut i Vestfjorden og dermed oppnå beskyttelse av flere områder med unik natur.»
 
Veien videre
Konsekvensutredningen ventes ferdig i 2026 eller 2027, og først da sendes forslaget til høring. På lang sikt kan en helhetlig verneplan sikre at kommende generasjoner – både samiske og andre – kan nyte godt av et levende marint økosystem.

Vernet av Tysfjorden handler ikke bare om lokale interesser, men om å bevare et område av nasjonal og global betydning. Dette er et vern for lokalsamfunnet, for Norge – og for verden.