Av Fred Eliassen, leder i Plan- og ressursutvalget i  Steigen kommune.

Denne saken har skapt debatt i Steigen. Det er ikke første gang. Det er ikke første gangen en konsesjonssøknad i Plan- og ressurs har blitt anket inn for kommunestyret. Anket fra Plan- og ressursutvalget som har ansvaret for slike saker. Helt legalt fordi reglene er slik. Av et utvalg på 7 medlemmer kan 3 medlemmer sende en mindretallsanke til kommunestyret. Måten det skjer på er imidlertid ikke greit!

Ordføreren har også anledning til å anke. Men når man sitter på bakrommet og har direkte linje inn til sitt medlem som igjen anker en konsesjonssak til kommunestyre, da er det, etter min mening, ikke greit. Slik bør det ikke være, enten man er for eller imot i en sak. SV har selvsagt diskutert saken på forhånd, som de fleste andre partier. Konsesjonssaker er ofte vanskelig og skaper debatt. Etter de siste sakene i Steigen er det blitt klarere og klarere at også innen bondelagene er det delte meninger. Det ble begått en feil i denne saken når det gjelder habilitet. At det ikke ble stilt habilitetsspørsmål rundt SV, tar jeg ansvaret for til slutt. Men det er slik at medlemmet selv skal etterspørre sin habilitet. Da vi fikk et brev fra bondelaget lagt på bordet, som var underskrevet av leder og samboer til medlemmet, så burde selvsagt alarmklokkene ringt. Samboeren driver for øvrig selv en stor gård i Steigen. Jeg som leder i Plan- og ressurs burde selvsagt løfte saken opp til spørsmål om habilitet. Nå er saken gått til kommunestyret, som avgjør saken 3. juli.

Jeg har ingen ambisjon om å påvirke noen i saken. Men jeg vil ta litt historikk og si noe om hvorfor Inge Lynum sin konsesjonssøknad bør behandles på lik linje med alle de som har bygd store enheter, og turt å satse. Først vil jeg si noe til alle som har satset i en tid der førstevalget til ungdom ikke er å drive landbruk. Det er bare å applaudere dem. Enten man er imot eller for konsesjon i denne saken. Det er tøft å sette seg i titalls millioner i gjeld. De gir oss tro på at Steigen også i fremtiden skal være en stor melkeprodusent, eller annen produksjon innen landbruket. Men det er viktig og også applaudere de mindre brukene som ennå er i drift. Ja takk, begge deler. 

Så vil jeg si noe om konsesjonen til Inge Lynum. Som i alle saker har vi en kjøper og en selger. Først vil jeg sitere vedtaket fra Plan- og ressurs som jeg stemte for. Sitat; Inge Lynum gis konsesjon til erverv av gnr 87 -bnr 86 - bnr 5,gnr 87-bnr 9 og bnr 87 bnr 9 bnr - 87 - bnr 11 i Steigen kommune jfr konsesjonsloven av 28. november 2003 § 1, med vilkår om upersonlig boplikt. Det er vilkår for konsesjon at boligen blir brukt som helårsbolig i den tiden Lynum eier den. Boplikten starter ved overdragelsesdato. Dersom søker bosetter seg i boligen er boplikten begrenset til 5 år fra registrering i folkeregisteret. Vedtaket begrunnes med ønsket om fast varig helårs bosetting i området. Dette vedtaket tufter seg på hva man leser på bondelagets sider. >Å få konsesjon til å overta en landbrukseiendom, innebærer egentlig at man er kvalifisert til å drive landbruksproduksjon>. I denne saken er konsesjonsloven fulgt og så langt jeg kjenner saken, har verken kjøper eller selger gjort noe galt.

Til slutt vil jeg sette søkelyset på Steigen kommune. Har vi noen landbruksplan? Nei. Har vi tatt noen prinsippdebatt, som har munnet ut i noe konkret for hvordan vi skal forholde oss politikere? Nei. Blir det rett å plukke ut en konsesjonssøknad til å ta en prinsippdebatt? Nei, mener jeg. Det blir ikke fair, tenker jeg. Bare så det er sagt. Det er delte meninger i Arbeiderpartiet. Men det vi er enige om er at det er på høy tid at det blir laget en landbruksplan for Steigen kommune.