Av: Linda Helen Haukland, fylkesvaraordfører og førstekandidat Nordland KrF

Denne uka tok Stortinget stilling til regjeringens forslag om å utvide grensen for fri abort fra 12. til 18. uke og om å åpne for fosterreduksjon. At representanter fra Høyre, FrP og Senterpartiet sikret et flertall for denne radikale svekkelsen av fosterets rettsvern er svært skuffende, spesielt fordi Høyre og Senterpartiet gikk til valg på å ikke utvide abortgrensen. KrF ble dermed det eneste partiet på Stortinget som sa nei til ny abortlov.

Basert på vår forpliktelse til å ivareta menneskeverdet vil vi fortsette kampen for fosterets rettsvern framover. Vi ønsker et lovverk som også verner om gravide som opplever abortpress. Dette kan være kvinner med en funksjonsnedsettelse, gravide som får påvist kromosomvariasjon hos fosteret eller kvinner som opplever et abortpress fra nærstående. Jeg er bekymret for at en utvidelse av grensen for selvbestemt abort fører til at kvinner som allerede føler et press for å ta abort, vil stå i dette presset lengre. Undersøkelser viser at økonomi og partners innstilling er avgjørende for om kvinnen bærer fram barnet. Å utvide grensen for selvbestemt abort vil øke kvinnens sårbarhet for press og sosial kontroll.

Gravide som er usikre på om de skal ta abort, etterspør først og fremst en bedre og tettere veiledning, derfor er det krevende at de nå blir stående alene frem til nesten halvgått svangerskap. Loven slår riktignok fast at kvinnen har rett til veiledning og oppfølging. Men siden regjeringen har kuttet i bevilgningene til organisasjoner som Amathea, som gir støtte og veiledning til gravide, er fasit så langt at landets myndigheter lar kvinner stå alene i en veldig sårbar situasjon. Kuttet har blant annet ført til at Amathea-kontoret i Bodø måtte stenge, slik at Nordland ikke har et slikt tilbud lenger.

Norge står nå i fare for å bli et av Europas mest liberale land i spørsmålet om tvillingabort til tross for abortutvalgets anbefaling om at fosterreduksjon fortsatt skal behandles i nemd. Fosterreduksjon avbryter svangerskapet for ett eller flere fostre i et flerlingsvangerskap, mens svangerskapet fortsetter for ett eller flere av de andre fostrene. I dag tillates kun dette etter tillatelse fra en nemd. Nabolandene våre, Danmark, Sverige og Finland har ikke fri fosterreduksjon. Dersom Stortinget vedtar fri fosterreduksjon frem til uke 18 kan dette dessuten føre til økt etterspørsel fra utlandet. Det er flere etiske og medisinske utfordringer knyttet til slike avgjørelser, utfordringer som ikke forsvinner selv om loven nå endres.

KrF vil bygge et samfunn med plass til alle, ikke bare de perfekte og planlagte. Nåløyet blir nå enda trangere siden det også pågår en omfattende testing av det ufødte liv. KrF har lenge jobbet for å endre paragraf 2c i abortloven, som tillater abort basert på fosterets egenskaper. Loven slik den er i dag har resultert i at 9 av 10 svangerskap hvor det blir påvist Downs syndrom, avbrytes, ifølge FHI. Derfor er det et paradoks at regjeringens, og deler av Senterpartiet, Høyre og FrPs løsning på denne diskriminerende praksisen er å fullstendig fjerne rettsvernet for det ufødte liv frem til uke 18. En kunne valgt å styrke beskyttelsen mot sortering på grunnlag av Downs syndrom eller kjønn, men i stedet svekkes nå dette vernet. Det er å forsterke problemet, istedenfor å løse det.

Jeg er bekymret for at vi er på vei til å bli et sorteringssamfunn, hvor fostre kan velges bort på grunnlag av egenskaper eller kjønn, helt frem til uke 18. Det er urovekkende og svært problematisk.

Dessverre valgte Høyre, FrP og Senterpartiet å fristille sine representanter slik at regjeringens forslag om en radikal utvidelse av abortloven fikk flertall. Både Høyre og Senterpartiet har valgt å legge bort prinsippene sine, og stemme mot deres nåværende partiprogram, for å tilfredsstille det de tror velgerne vil ha. Begge partienes forslag til nye partiprogram tar ikke engang opp spørsmålet. Det er prinsippløst fra to partier som KrF tidligere har stått side ved side med, i mange viktige kamper. Flere hadde håpet at de ville stå stødige, sammen med KrF, i denne kampen. Sånn ble det ikke.

KrF vil fortsette kampen for menneskeverdet, for fosterets rettsvern, og mot sorteringssamfunnet i tiden som kommer. Saken viser med all tydelighet at vår stemme i norsk politikk er viktigere enn noensinne.