Av: Heidi Strand Mathisen, pensjonert kateket

Vi utsettes stadig for fristelser. Reklamene smiler mot oss: «La deg friste». Kanskje er det ikke så farlig å la seg friste? I alle fall ikke hvis det bare dreier seg om et kakestykke, en bok eller en ny jakke?

Vi er nå inne i den årstiden i kirkeåret som kalles fastetiden. Søndagens tekster handler om fristelser. Vi får høre om Adam og Eva som fristes av slangen, og om Jesus som møter Djevelen i ørkenen og fristes av han. Den tredje teksten er fra Jakobs brev: Jakob 1,12–16 (Bibel 2024)

Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar. Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død. La dere ikke føre vill, mine kjære søsken!

Bagatellisering er en viktig strategi for oss, når vi skal rettferdiggjøre våre fall. I nyhetene ser vi hvordan mektige mennesker lokkes til å krysse grenser for hva som er rett. De fristes av makt, penger, goder og tjenester. Når de konfronteres blir bagatellisering ofte første reaksjon. Det er vel ikke så alvorlig, det var jo bare….?

I fastetiden utfordres vi til å sortere, sette noe til side for å fokusere på det som er viktig. Det blir en øvelse i å motstå fristelser. Mange fristelser er ganske små og uskyldige, men kan likevel lede oss i feil retning. For å avsløre fristelsenes ødeleggende kraft, må vi se litt lengre frem, litt bak fasaden og spørre oss om hva dette egentlig er og om det tjener til det gode, eller bare er en fristelse til et øyeblikks nytelse. Ofte er travelheten vå r verste fiende. Vi skal skynde oss. Dette utnytter både svindlere, selgere og andre som ønsker å styre våre handlinger i en bestemt retning. Derfor inviterer fastetiden oss til å senke tempoet. Ta det med ro, ta tid til ettertanke, senke skuldrene og trekke pusten.

Så faller vi alle for fristelser, selv om vi øver oss i å motstå. Fristelsen til å misbruke makt, til å skaffe seg noen ekstra fordeler eller ekstra kroner ser ut til å friste mange av oss. I møte med rike og mektige menneskers fall fristes vi til å fordømme ikke bare handlingene, men også menneskene.

I en annen fortelling fra bibelen hører vi hvordan folkemengden kommer drassende til Jesus med en kvinne som er grepet på fersk gjerning, i ekteskapsbrudd! Skal de steine henne? «Den som er uten synd, kan kaste den første steinen», er svaret. Når alle er gått sier Jesus til kvinnen at han ikke fordømmer henne, «gå bort og synd ikke mer».  Han lar nåde gå for rett, vår mester. Hun får en ny sjanse, en ny start. Det er godt å vite, når jeg ikke greier å stå imot fristelsene. En ny start gir nytt mot og nye krefter i kampen for det gode; for kjærlighet, fred og rettferdighet.

God fastetid!