Av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR)

Skole- og barnehagestarten er hvert år fylt av glede og optimisme for våre barn. Noen barn kommer for første gang inn skoleporten. De har forberedt seg i flere år for skolestarten og studerer med nysgjerrige blikk hva som venter dem. De aller fleste kommer tilbake til et opplæringsmiljø som er trygt, hvor de bader i samisk språk og kultur. For andre så starter en kamp for å få samisk språkopplæring i skolen og barnehagene. Mitt håp er at vi kan gi dem de beste oppvekstsvilkår.

Ved portene står også våre lærere klare til dyst og klare til å ta imot våre barn. I både skolen og barnehager er de godt kjent med det viktige samfunnsoppdraget de forvalter når de tar imot våre barn. De vet hvilken verdi deres yrke har, og hvilken rolle de spiller i vårt samfunn. Særlig er det samiske samfunnet klar over dette.

Det samiske samfunnet er avhengig av våre samiskspråklige lærere i barnehagen og skolen. Det er lærere som hver dag jobber med å undervise i og på samiske språk. Uten dem har ikke de samiske språkene en fremtid. De er våre aller viktigste aktører i et generasjonsprosjekt som hele folket er engasjert i – nemlig å ta vare på våre hjertespråk for fremtiden.

Oppgaven med å føre språkene videre til våre barn er en alvorstung oppgave som de utfører, ofte alene og uten store fagmiljø som støtte. Deres drivkraft er ønsket om å styrke våre samiske barn med deres språk og gi språket en fremtid. Lærere vet at når språket får leve videre, så lever vår kultur videre. De vet at språk er makt, og det vil de gi til våre barn.

Samiskspråklige læreres drivkraft i barnehagene og skolene er også Sametingets drivkraft. Vi brenner for å gi våre barn det aller beste av vår kultur og vårt språk. Derfor skriver jeg at lærerne i barnehagene og skolene er de aller viktigste i det samiske samfunnet. Uten dem hadde fremtiden for vårt folk vært mørk.

Noen av våre barn vil møte en barnehage eller skole som står klar til å ta dem imot på deres premisser – som vet hvem de er, hvilken kultur de kommer fra – og som klarer å kommunisere med dem på det språket de kan aller best, ofte samisk. Og de er klare til å tilby en arena hvor barn får vokse og være trygg som et samisk barn. Det gleder meg veldig.

Andre barn vil møte en skole eller barnehage som ikke kjenner til at det er et samisk barn som skal ha samisk språkopplæring. Noen av disse vil møte en skole som ikke har lært viktigheten av dette, og i noen tilfeller ikke en gang vet at det samiske barnet har rettigheter. Det er alvorlig og har konsekvenser for barnet og for oss som folk. 

Dessverre står vi midt i en kompetansekrise i Norge. Skolene og barnehage roper desperat etter menneskelige ressurser som innehar en trippelkompetanse i samisk språk, kultur og læreryrket. Vår felles oppgave er å utdanne flere og gjøre det vi kan for å sørge for at barn møter lærere som innehar denne trippelkompetansen.

Høsten er på mange måter en fersk start for oss alle. Skole- og barnehagestart er gjerne enda større for våre barn. De står med forventninger ved porten og skal begi seg inn i en verden hvor de skal få mulighet til å vokse og lære. Det er et vakkert og optimistisk bilde som markerer en overgang og ny start.

Likevel er det samiskspråklige lærere som har bekymringer om året som kommer. Det er mye som mangler og det er altfor få av dem. Sametinget kjenner til dette, og det er derfor jeg går inn i høsten med ambisjoner om å gjøre det jeg kan å bedre deres arbeidshverdag og å etablere flere utdanninger.

Jeg går inn i høsten med et mål om å gjøre våre barns oppvekstsvilkår bedre, sørge for at samiske språk får mulighet til å blomstre i skolegården og i barnehagen. Jeg stiller meg i en imaginær port ved skolegården og ønsker det aller beste for våre barn og håper at de får det aller beste vi kan gi dem – akkurat slik som våre lærere gjør. Jeg ønsker både lærere og barn det beste for start i barnehagene og skolene.