Av: Ann-Chatrin Braseth

Kjøpsvik sin befolkning trenger ikke noen belæring fra Fremovers ansvarlige redaktør for å oppsummere den historiske utviklingen av Tysfjord kommune, hvordan det geografiske landskapet så ut før den tid – eller tiden etter 1.januar 2020.

Les Fremoverredaktørens mening her:

Det brenner et lys i Kjøpsvik. Og det er ikke kommunen som kommer til å slukke det.

Folk i distriktet trenger heller ikke noen bråkjekke kommentarer fra Narvik sentrum når det gjelder kampen for en god og verdig eldreomsorg – og et fortsatt livskraftig og optimistisk samfunn drevet fremover av folk som både vil og kan.

Alle med bostedsadresse i Kjøpsvik og omegn kan sin lokalhistorie og befolkningsutvikling veldig godt.
Og i ytterste konsekvens handler dette slett ikke bare om Kjøpsvik. 

Også i Fremovers spalter har misnøyen vært tydelig fra folk på Ankenes, i Bjerkvik og Ballangen, som står opp for sine lokalsamfunn, sine unge og eldre – og arbeidsplasser. De frykter for både tjenester og samfunnsutviklingen på stedene de bor og lever sine liv.

Folketallet går opp i Kjøpsvik i 2024.

Med sju innbyggere.
Tettstedet Narvik (Def. i SSB som område 7512) økte innbyggertallet fra 2023 til 2024 med 132 innbyggere, og har nå 14.183 innbyggere.

Økningen i begge områder skyldes trolig bosetting av ukrainske flyktninger.

Sånn sett en fin utvikling for både distriktet og sentrum av kommunen.

Men utfordringen ligger der uansett. Vi trenger flere unge, og vi trenger flere barn. Arbeidskraft og nye jobber.

Det er en utfordring alle må ta på dypeste alvor, uten å skape en uoverstigelig kløft i en kommune som har alle forutsetninger for å lykkes med sine planer.

Dersom engasjementet for hele kommunen er der.

Dersom viljen er til stede.

Og dersom beslutningsgrunnlaget, og konsekvenser for de vedtak som skal fattes er godt nok utredet – og forankret!

Når lokale politikere vifter med det røde flagget fire år etter kommunesammenslåingen, er det ikke fordi de ønsker krig.

Folk i Kjøpsvik lager ikke støy fordi de er bråkmakere.

Det handler om desperasjon; følelsen av å ikke bli sett.

Ikke bli hørt. 

Det handler om prosesser. 

For raske prosesser som har stor betydning for folk sine liv.

Det handler om eldreomsorg og arbeidsplasser.

Det handler om avstand mellom sentrum og periferi. 
Snakker vi til hverandre – eller om hverandre?

Bygdeutviklingslagene har blitt marginalisert til «kaffekokere», og man har ikke i tilstrekkelig grad lyttet til innspill fra grasrota før beslutninger tas.

Det er i hvert fall den følelsen folk i Kjøpsvik og omegn sitter med. 

Men det er lite konstruktivt å true med å gå ut av Narvik kommune når realitetene av kommunesammenslåingen går opp for oss alle. Og de blir beskrevet ulikt etter hvem du spør. 

Frem til høsten 2024 har folk på industristedet stort sett vært fornøyd. Det har kommet asfalt i veihullene, lysstolper rettes opp, brannstasjonen utvides og vannledninger skiftes ut. Det skal bygges oppvekstsenter, Narvik Boligstiftelse gjør jobben sin og flyktninger bosettes og bidrar til flere elever i klasserommene. Vi kunne nevnt mer.

Det har riktignok som Ap-politiker Jan-Einar Pedersen helt korrekt påpekte i en sak i Nord-Salten Avis, vært en kraftig nedgang i kommunale arbeidsplasser innen flere sektorer. Det var ventet ville skje.

Men misnøyen i debattforumene på nettet, har ikke vært fylt av mishagsytringer og sinne fra folk på industristedet. De har vært dominert av innbyggere med bostedsadresse i Narvik sentrum, Bjerkvik og Ballangen. 

Det viser et gryende opprør og misnøye flere steder mot de beslutninger politikerne tar, og konsekvensene for kommunens innbyggere.

Folkemøtet sist mandag handlet om tapet av arbeidsplasser innen helsesektoren. Først de tre kjøkkenansatte ved Prestegårdstunet sykehjem, som gjennom Fremover ble klar over at de hadde mistet jobben, og nå administrasjonens forslag om å redusere antall langtidsplasser på sykehjemmet  fra 17 til 8. En dramatisk situasjon på et tettsted med i underkant av 800 innbyggere og en aldrende befolkning som ellers i distrikts-Norge.

Det reageres fra innbyggerne, pårørende og ansatte i helsesektoren på «talltriksing» både i forhold til sykefravær og ledige hender, og innbyggerne krever edruelighet i beslutningsgrunnlaget. 

Avdelingsleder Ulrika Nøstdahl ved Prestegårdstunet sykehjem forsikret denne uka både politikere og innbyggere om at det er nok velkvalifiserte hender til å kunne drive to avdelinger ved institusjonen. Man tenker nytt, og sykepleiere jobber i team innen Kjøpsvik omsorg for å gi eldre og syke best mulig pleie døgnet rundt både i institusjon – og hjemmeboende.

Kampen er ikke rettet mot sentrum, men står om en verdig og god eldreomsorg, om arbeidsplasser og et fortsatt livskraftig samfunn. 

Livskvalitet måles ikke bare av opplevelser i kulturhus, på kino og restaurant. 

Hamarøy kommune har fått det til etter kommunesammenslåingen. Det er ingen grunn til at ikke vi skal lykkes sammen i Narvik kommune. Det er mulig å være god både på eldreomsorg – og VM i alpint ‘på ski!

Det finnes tusenvis av initiativrike, kreative og innovative mennesker og miljøer med pågangsmot og lyst til å være en del av denne kommunen.

På folkemøtet skapte bygdeutviklingslaget en arena for lytting.

Aps Tina Denstad ga ører og hjerte til saken. Det samme gjorde både SVs Ragne Johnsen Megård, Høyres Eyvind Hansen og Elisabeth Grande, Øyvind Elias Johnsen (INP), Gunnar Gamst, Mikael Rølvåg og Anne Berit Søfteland (alle Sp), Trond Blomlie (Rødt) og Boy-Arne Persson Buyle Johnsen (KrF).

Og det var kanskje mest av alt det innbyggere, lokale engasjerte politikere – og ikke minst de ansatte innen helse og omsorg på stedet trengte;

En lyttepost som tar inn over seg de behov som ligger til grunn for at steder som Kjøpsvik ikke skal forvitre, men ha «evig liv».

I dette bildet, har også vi som bor på tettsteder der en stor del av verdiskapningen skjer, et stort ansvar for å sikre arbeidsplasser. 

De offentlige kan vi ikke gjøre så mye med. 

Samfunnsutviklingen går noen ganger fortere enn mange av oss liker; og der Nav, lensmannskontor, bank, drosje, ambulanse og andre aktører ga mat på bordet til lokale arbeidstakere, er noen tjenester blitt online eller flyttet for lenge siden, mens andre jobber gjøres av skattebetalere med adresse i Malmveien eller Håreks gate.

Vi bidrar ikke til å opprettholde et levende næringsliv og lokale arbeidsplasser ved å fylle tanken på bilen i Ballangen eller Narvik, shoppe på Temu eller kjøpe brød på Kiwi.

Det er sterke følelser i sving når sentrale tjenester trues. God eldreomsorg definerer et samfunns verdigrunnlag!

Narvik kommune har mange oppgaver, og de kan ikke løse alle. Det er heller ingen enkel oppgave å være politiker når pengesekken er slunken og oppgavene og ønskene til innbyggerne mange. 
Ønsker du påvirkning – eller medvirkning, er en god vei å gå å melde seg til politisk tjeneste! Det kan alle!

Men vi står oss over tid på å stå sammen; bruke de gode hodene og fagmiljøene til å finne de beste løsningene!

Det vil skape utvikling og bolyst!

Kjøpsvik og omegn sin befolkning kjemper for å beholde en god eldreomsorg – og arbeidsplasser!