Regjeringen har nylig slått fast at Norge trenger flere «boliger som folk har råd til». Samtidig understrekes det at «planbestemmelser som ikke har hjemmel i lov er ugyldige, og partene trenger ikke å følge opp slike krav».

Med andre ord: kommunene skal legge til rette for mer boligbygging, ikke skape hindringer som gjør det vanskeligere enn nødvendig.

Kommunedelplanen for Drag går langt i nettopp dette. Planen stiller krav til geotekniske undersøkelser i alle byggesaker med ansvarlig søker, selv på stabile fjellgrunnstomter. Det er lett å forstå at kommunen er preget av hendelser som Gjerdrum og skredet i Levanger. Og det synes klart at i områder hvor man vet at det kan finnes kvikkleire er kravet helt nødvendig. Men å stille samme krav til en enebolig på trygg grunn blir en kostbar overdrivelse.

Det stopper ikke der. Planen setter også detaljerte regler for fasader, materialbruk og fargevalg. Den fastsetter en maksimal boligstørrelse på 400 kvadratmeter BRA per tomt, samtidig som den setter en BYA-grense på 30 prosent. Summen av slike bestemmelser gjør at små utbyggere og privatpersoner kan bli skremt bort fra å bygge. Og det er nettopp i distriktene vi trenger flere boliger – ikke færre.

Fagfolk jeg har snakket med innen planlegging peker på at det mest hensiktsmessige er å styre utnyttelsen gjennom BYA – altså hvor stor del av tomta som kan bebygges – kombinert med høydebegrensninger. Det gir både luft mellom byggene og fleksibilitet til å bygge i høyden. Flere kommuner i Nordland har allerede tatt i bruk 35 prosent BYA som ramme i sine planer. Å gå fra 30 til 35 prosent BYA, og samtidig fjerne det rigide BRA-taket, vil gi enklere og mer forutsigbare regler. Det vil åpne for gode og varierte boligløsninger, uten å miste styring med kommunens utvikling.

Regjeringen har vært tydelig på at kommunene må «planlegge for tilstrekkelig boligbygging». Drag og Hamarøy trenger kvalitet, men også rimelige og tilgjengelige boliger. Da må vi passe på at gode intensjoner ikke blir en barriere for den utviklingen vi alle ønsker.

Så er det opp til politikerne å si sitt når planene skal vedtas i de respektive utvalg. Jeg skjønner at det er kan være overveldende å ta inn over seg, og kanskje "overprøve" fagfolkene i administrasjonen, men man kan stoppe opp, og stille spørsmål.

Til sammenligning opplyser kommunen selv at en grunnundersøkelse og rapport normalt ville hatt en kostnad på rundt 250.000 kroner dersom den ble bestilt separat. Når dette blir et generelt krav for alle byggetiltak, sier det seg selv at regningen raskt kan bli tung å bære.