Det er blitt en fast tradisjon at samenes nasjonaldag markeres i Steigen. Rundt om på skoler og i barnehager forbereder både ansatte og elever seg i forkant, med aktiviteter og opplegg som synliggjør samisk kultur og historie. Dagen startet med flaggheising flere steder, blant annet ved rådhuset i Leinesfjord.

Fra rådhustrappa holdt ordfører Aase Refsnes og Maya Simonsen fra ungdomsrådet tale sammen.

– Vuorbbe biejvij – gratulerer med dagen, åpnet Refsnes. Hun uttrykte glede over at mange hadde møtt opp for å markere dagen, og trakk fram at både skoler og barnehager deltar i markeringen.

En del av Sápmi

Ordføreren understreket også at Steigen er en del av Sápmi, og minnet om at samisk kultur er til stede i naturen, stedsnavnene, fortellingene og historien i området. Hun viste blant annet til historien om Anna i Makkvatnet, som nylig igjen har vært løftet fram på biblioteket i Leinesfjord.

Refsnes trakk også fram at kommunen nå har fått godkjent det lulesamiske parallellnavnet Stajgo suohkan i Kongen i statsråd.

– Nå vil vi forhåpentligvis få satt opp nytt skilt til 6. februar neste år, sa hun.

Under markeringen vendte hun seg til Maya Simonsen og spurte hvorfor det er viktig å markere dagen.

– Mange samer har gjennom tidene opplevd urett og blitt møtt med fordommer. Derfor er det viktig at vi i dag, og alle andre dager, jobber for at alle barn og unge skal føle stolthet over hvem de er, uansett bakgrunn, sa Simonsen.

Synliggjøring

Hun pekte også på betydningen av at samisk kultur synliggjøres i skolen.

– Samefolkets dag kan minne elever og lærere om at samisk kultur er en levende del av samfunnet i dag, ikke bare historie. Dagen gir oss viktig kunnskap om mangfold, identitet og om urett som samene har blitt utsatt for, og hvorfor respekt og likeverd er viktig, sa hun.

Simonsen uttrykte også glede over at Steigen har fått samisk navn.

– Jeg synes det er kjempebra at Steigen har fått samisk navn. Vi er jo tross alt en del av Sápmi, så det er helt fantastisk at vi endelig har fått navnet etter lang ventetid, sa hun.

Refsnes minnet samtidig om at verden preges av uro, og at minoriteter flere steder opplever økt hat.

– Det er heldigvis bedre i Norge og Steigen. Men vi kan ikke ta det for gitt. Derfor er det viktig at vi ikke bruker navn på minoriteter som skjellsord, sa hun.

Avslutningsvis takket ordføreren alle som år etter år bidrar til at dagen blir markert.

– Takk til alle primus motorene for Samefolkets dag, som de år etter år har stått opp for slik at Steigen i mange år har markert denne viktige dagen. Nå skjer ting mer av seg selv, og det er veldig bra. Takk for oss, sa Refsnes.

Ulike aktiviteter

Også ved skolene i kommunen ble dagen markert med ulike aktiviteter gjennom uka og på selve nasjonaldagen.

Ved Steigenskolen Nordfold startet forberedelsene allerede tidligere i uka.

– Forberedelsene begynte på onsdag, da 7. trinn laget bidos og gahkko som skulle serveres på samenes nasjonaldag, forteller rektor Gøril Aagnes Johnsen.

Selve dagen startet med bål og fortelling.

– Ved skolestart tente vi et bål som elevene satt rundt, mens vi leste det samiske eventyret «Stallosønnen gifter seg». Klokken 09.00 ble det samiske flagget hengt opp. Deretter fikk elevene lage det samiske flagget i snøen med vannmaling, forteller hun.

Markeringen ble avsluttet med felles måltid.

– Vi avsluttet med å servere bidos og gahkko til alle elevene og voksne på skolen. Under matserveringen tok vi ut høyttaler og det ble spilt ulike joiker og samisk musikk, sier Johnsen.

Også ved Leines skole er det arbeidet med samisk tema gjennom uka. Ved en av skolene ble det brukt fargene fra det samiske flagget i ulike formingsaktiviteter, og på selve nasjonaldagen ble det arrangert fortellerstund, natursti, bål og servering av bidos og gahkko.