Av: Vibeke Larsen, Leder for Nordkalottfolket
6. februar er samenes nasjonaldag, også kalt samefolkets dag. En dag for feiring og minner, men også for retning. Noen markerer dagen med flagg og fest. Andre med stillhet og ettertanke. Begge deler hører hjemme i det samiske fellesskapet. Samer, kvener og nordmenn deler mer enn vi ofte setter ord på. Vi deler landskap som former liv og næring. Vi deler vær som lærer oss utholdenhet. Vi deler historie, også den som er krevende å erkjenne. I dette landet har mennesker levd side om side lenge før grenser fikk navn. Med ulike språk, ulike tradisjoner og ulike måter å leve av naturen på. Likevel med en felles avhengighet av landet, havet og hverandre. Det samiske er ikke én fortelling. Det er mange. Like mange som livene som leves. Derfor er likeverd ikke bare et ideal, det er en forutsetning for fellesskap. Når samisk språk høres og sees i barnehager, skoler og offentlige rom, handler det ikke bare om formelle rettigheter. Det er et tegn på et samfunn som rommer mer enn én stemme. Når samisk kultur er en naturlig del av dagliglivet, ikke bare på merkedager, bygges gjenkjennelse, respekt og tillit. Uten tillit finnes det heller ingen felles framtid. Samtidig må vi være ærlige: Framtid bygges ikke av ord alene. Den bygges av handlinger. Av hvordan beslutninger tas, av hvem som blir lyttet til og om utvikling skjer i dialog med folk, eller over hodet på dem.
Vibeke Larsen, Leder for Nordkalottfolket. Foto: Arvu / Samediggi