Siste
Edvard her fotografert ved siden av sin egen kofte som står på utstilling på skolens bibliotek. Foto: Per-Inge Finnesen
Edvard etterlyser bredere samisk fellesskap

Tok opp den sjøsamiske kampen

Under samisk fagdag ved Bodin videregående skole holdt Edvard Dylan Abelsen et engasjert og personlig foredrag om sjøsamisk historie, identitet og tapte kulturuttrykk. Med både historiske linjer og egne erfaringer satte han ord på en del av den samiske fortellingen som ofte havner i skyggen.


Fagdagen samlet elever og ansatte til foredrag, samtaler og utstillinger med samisk tematikk. Edvards bidrag skilte seg ut ved sitt tydelige fokus på sjøsamene og konsekvensene av fornorskingspolitikken.

Usynliggjort

I foredraget tok han opp hvordan sjøsamisk kultur over tid har blitt svekket, både gjennom tap av språk, næringsveier og tradisjonelle klesdrakter.

– Sjøsamene har i stor grad blitt usynliggjort. Samisk kultur blir ofte framstilt som ensbetydende med reindrift, mens kyst- og sjøsamiske livsformer nesten ikke nevnes, sa han til forsamlingen.

Han pekte på hvordan dette har ført til skam og tilbakeholdenhet rundt egen identitet i mange kystsamfunn.

– Mange har hatt samisk bakgrunn, men ikke turt å stå fram. Det handler om generasjoner med hets, rasisme og et selvhat som ble for tungt å bære.

Kofte som forteller historie

Ved siden av foredraget var Edvards egen sjøsamiske kofte utstilt på skolens bibliotek. Kofta ble brukt som et konkret eksempel på hvordan samisk kultur bærer med seg informasjon om tilhørighet, familie og levevei.

– Kofta forteller hvem du er, hvor du kommer fra og hva slags liv du lever. Når slike plagg forsvinner, mister vi også deler av historien vår, forklarte han.

Han trakk fram arbeidet som nå gjøres flere steder i Nord-Norge for å hente fram igjen gamle sjøsamiske koftetradisjoner, blant annet gjennom kilder, bilder og muntlige fortellinger.

Etterlyser bredere samisk fellesskap

Edvard var også kritisk til det han mener er manglende politisk oppmerksomhet rundt sjøsamisk kultur.

– Skal vi snakke om et samlet Sápmi, må alle samiske samfunn være med. Ikke bare den mest synlige og «aksepterte» delen, sa han.

Samtidig understreket han at det finnes positive utviklingstrekk, blant annet gjennom lokale sameforeninger og økt interesse blant unge.

– Det skjer noe nå. Flere tør å være åpne, flere vil lære, og flere vil ta tilbake det som nesten gikk tapt.

– Grav i egen historie

Avslutningsvis oppfordret han elevene til å være nysgjerrige på egen bakgrunn.

– Still spørsmål. Let i slekta. Finn historiene. Stolthet kommer av kunnskap, og den kunnskapen har altfor mange blitt fratatt, avrundet Edvard.

Hva tenker du
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.
Les også