Av: Arvid Nødtvedt

Er det slik det fungerer?

Vårt demokrati (folkestyre) mobiliserer annet hvert år i landet vårt. Politikerne er utøvende for demokratiet og dens vesen. Det krever tillit, ansvar og integritet.

Stemmen i valgurna er grunnlaget, valøren av den stemmen er uforbeholden og kan ikke devalueres. Det stemmes på partiet og ordfører-kandidaten. Dette er selvsagt også basis etter valget, selv der en velger samarbeidspartnere. Det oppstår noen ganger situasjoner i forhandlinger som setter tradisjonen på prøve. En slik prøve måtte AP/Steigen stå i ved dette kommunevalget. Ordfører-posisjonen var ute på anbud. Avtalen med velgerne ble satt i klem.

På et medlemsmøte «ble det bestemt» at man skulle samarbeide med SV. Ordfører-kandidaten syntes også dette var den beste løsningen. Alt etter samlet vurdering og en relativt overordnet samarbeidsavtale.

Var ikke valget tydelig nok? Ett parti og én kandidat? Forhandlingsleder hadde mandat fra velgerne og det som trengtes for politiske forhandlinger, men partiet ville (etter valget) likevel høre hva medlemmene hadde å si.

Her må man tenke seg om og spørre hvordan og hvorfor et hastig medlemsmøte kunne få partiet til å svekke den kollektive stemmen fra velgerne. Man spør velgerne ved valg, men lener seg på stemningen fra et medlemsmøte. Man kan kalle dette folkelig, men forstå også skillet mellom dette og demokratisk bærende beslutninger.

Så sier man: Ja, slik er politikken. Politikken ér ikke, den blir. Og den blir slik som politikerne ønsker den skal være, eller lar den fortsette å være. Demokratiet er skjørt, det må hegnes om. Det blir nok et stykke til militærdiktatur i Steigen. Men skal det da ikke være slik at det kan kjennes rett, med demokratiske fortegn? Så får hver enkelt gjøre seg tanker om demokrati, tillit og ansvar.

En entreprenør får ferdigattest for godkjent håndverk. Politisk entreprise måles opp mot omdømme hos velgerne.