– Det er forståelig at det var en stor belastning for Mikkel Eskil André Mikkelsen å bli identifisert i saken. Men jeg mener mediene hadde gode grunner til å gjøre det, sier Nybø til NSA.

Hun viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, som sier at pressen skal være varsom med bruk av navn og bilde i forbindelse med straffbare forhold. Samtidig mener hun at Mikkelsens rolle som folkevalgt tilsa at offentligheten hadde en berettiget interesse av å vite hvorfor han trakk seg fra sitt verv.

– Han hadde en viktig samfunnsrolle som sametingsråd. Da siktelsen ble kjent, valgte han å trekke seg, og senere ble han ekskludert fra partiet. Konsekvensene var betydelige for ham, mener Nybø.

Hun understreker at redaksjonene gjorde grundige presseetiske vurderinger før de valgte å identifisere Mikkelsen.

Kritikk fra familien og forsvareren

I en pressemelding sendt ut av Mikkelsens forsvarer, Mette Yvonne Larsen, kommer det frem at familien reagerer sterkt på pressens dekning av saken. 

 – Mikkel Eskil var svært tynget av den omfattende medieomtalen, som inkluderte

bilder og fullt navn. Til tross for at han umiddelbart etter pågripelsen trakk seg som sametingsråd, fortsatte medieomtalen på et nivå som ikke lar seg forsvare, skriver Larsen.

Hun peker spesielt på at det i dagene før Mikkelsens død ble spekulert i om han kunne ha produsert eller bestilt overgrepsmateriale, noe hun avviser at det fantes grunnlag for.

– Dette var svært opprørende og en stor belastning for både Mikkel Eskil og familien hans, skriver hun.

Forsvarer medienes valg

Nybø mener at pressens informasjonsansvar ikke kan oppheves selv om en person trekker seg fra en offentlig rolle.

– Jeg ser at forsvareren kritiserer mediene for å ha identifisert ham, med begrunnelsen at han hadde fratrådt. Men det at han fratrådte samtidig med at det ble tatt ut siktelse kan ikke oppheve det berettigede informasjonskravet som følger med det å vite hvorfor en person i en så fremtredende stilling går ut av sitt verv, mener hun.

Hun understreker at Mikkelsen var en av de mest sentrale politikerne i Sametinget.

– Jeg mener det ville vært nærmest umulig å ikke identifisere ham på en eller annen måte, gitt posisjonen han hadde. Hvis man overfører dette til majoritetssamfunnet, og ser for seg at et medlem av regjeringen skulle gå av i forbindelse med en siktelse, ville det vært svært spesielt om detaljene ikke ble knyttet til personen, sier hun.

Diskutere pressens rolle

Generalsekretær synes at det er positivt at familien og forsvareren velger å være såpass åpen om det som har skjedd.

– Fordi da kan man jo også få en diskusjon om pressens rolle i dette.

Samtidig oppfordrer hun Mette Yvonne Larsen og familien til å ta saken videre dersom de mener enkelte redaksjoner har opptrådt urettmessig.

– Hvis man reagerer på enkelte mediers opptreden, bør man ta direkte kontakt med redaktørene. Det er også mulig å klage inn saken til Pressens Faglige Utvalg (PFU) dersom man mener det har skjedd brudd på god presseskikk, avslutter Nybø.