Av: Siv Mossleth (Sp), Stortingsrepresentant for Nordland

Uansett årstid henger bildet av en reinflokk på Saltfjellet på kontoret mitt i andre etasje på Stortinget. Nå er det sommer og sola skinner. På bildet er det februar, det er snø, litt is, og vintersola skinner i fjellene bakerst. Bildet ser flott ut. Men den unge reineieren som sendte meg bilde på sms for noen år siden, var fortvilet. Han forklarte hvorfor, og stilte samtidig spørsmålet:

- Er det liv laga å drive med rein på Saltfjellet?

Dette bildet har jeg vist til mange politikere. De aller færreste ser hva som er feil. Men feilen og grunnen til fortvilelsen var at ingen av simlene i flokken hadde kalv ved foten. I Nordland blir ca 60 % av kalvene tatt av rovvilt. Tallene er fra ressursregnskapet for reindrift. Sånn har det vært i mange år, og det er ikke fordi dyrene er svake.

Jeg har også fått andre bilder og filmer tilsendt. Det er fra reineiere som må skyte simla som står og skjelver med kul på ryggen, skambitt av jerv. Det er av ørn som sitter og venter på at simla skal kalve. Det er ørn som tar kalv og voksen rein. Dør reinen ikke direkte, så går det infeksjon i sårene etter klørne, og livskraftige reiner blir kadaver. I nord er 66% av menyen til gaupa tamrein.

I 2035 er det ikke en eneste rein igjen å slakte i det sørsamiske reinbeitedistriktet Voengel Njaarke om tapene av rein til rovdyr fortsetter sånn som de har vært de siste 20 årene. Her slaktet de 1 500 kalver årlig på midten av 1990-tallet. I Byrkije reinbeitedistrikt i 2020 måtte folk i reindrifta se på at rovvilt tok livet av ca nitti kalver og voksne reiner, før det ble gitt en eneste fellingstillatelse.

Reindrifta og den tradisjonelle bruken av natur og utmark er veldig viktig i den samiske kulturen. Dette er viktig for samenes helse. Forskningsprosjektet «Reindriftas hverdag» (Møllersen, Stordahl, Tørres, Eira-Åhrén, 2016) er et eksempel på hvordan spesifikke indikatorer på helsebelastninger ble utviklet i samarbeid med reindriftsutøverne, basert på deres egen kunnskap om egne helseforhold. Rovvilt er et betydelig fysisk og psykisk stress for de aller fleste i reindrifta.

I den samiske kulturen er barna ofte delaktige i drifta. Mor i en av familiene som bestemte seg for at de måtte skjerme barna fra belastningen å se alle rovviltdrepte reinene, sa til NRK:

- Det gjør vondt i sjela når du ser reinsimla prøve å vekke den døde kalven.

Regjeringas tiltakspakke for reindrift må nå føre til at rovvilttapene reduseres snarest. Det er et klart mål for Senterpartiet å få en mer restriktiv rovviltforvaltning. Det er veldig viktig å finne hvordan det best kan innføres lavere bestandsmål for jerv og gaupe i de samiske reinbeiteområdene. SV, V og MDG ville øke bestandsmålet for jerv i Norge fra 39 ungekull til minst 64. De ville også øke bestandsmålet for gaupe fra 65 ungekull til minst 75. Dette ville vært en ekstrem belastning for beitebrukernes psykiske helse, en like stor belasting for dyrevelferden og et tap for matberedskapen. Bestanden av kongeørn er levedyktig, og den er en belastning for reindrifta. Kongeørn må forvaltes i reinbeitene, og det er viktig å kunne ta ut ørn i forkant av reinkalvingstida, spesielt hvor det har vært tap tidligere. Skadefelling eller kvotefelling av ørn i enkelte områder kan være løsning.

Det er stor arbeidsglede å finne i reindrifta, og i nærhet til kultur og natur. En lavere rovviltbelasting vil gi reindrifta en ny vår. Kjøtt produsert på bærekraftig beite gir oss både god, sunn og trygg mat og viktig matberedskap Derfor må tapene til rovvilt ned nå. Oppskriften er å redusere bestandsmål på jerv og gaupe, få rask skadefelling ved pågående tap, og forebyggende skadefelling av ørn i kalvingsområder.

Det er viktig å styrke forståelsen for samisk tradisjon og levemåte. Da vil den generelle folkehelsepolitikken virke bedre i den samiske befolkningen, som i dag har mer psykiske plager enn de uten samisk bakgrunn i de samme geografiske områdene. En mer restriktiv rovviltforvaltning skal på plass. Redusert rovviltpress i reinbeiteområdene er veldig bra for beitenæringene i nord. Det må på plass, helt uavhengig av alt annet i denne tiltakspakken. Det viktigste er å få på plass raskere uttak av skadegjørere og lavere bestandsmål for jerv og gaupe i nord. Økt samisk representasjon i rovviltnemndene og en klarere prioritering av de folkerettslige forpliktelsene Norge har for folk i reindrifta er også viktig. Vi må prioritere folkehelse, rein og beitedyr.

Bakgrunnen for dette innlegget er Stortingets behandling av regjeringas Stortingsmelding nr 12 (2023-2024) som handler om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen. 

Meldingen presenterer følgende seks innsatsområder:
- fremme gode levekår i den samiske befolkningen
- inkludere samiske perspektiver i folkehelsepolitikken
- arbeide for å fremme god psykisk helse og livskvalitet
- fremme sunne levevaner og helsefremmende miljø
- styrke kunnskap om folkehelse i den samiske befolkningen
- fremme samarbeid over landegrense