Av: Svein Hugo Solstad, Leinesfjorden

Oppdrettsnæringen har lenge vært en viktig bærebjelke langs kysten i Nord-Norge, og Saursfjorden i Steigen er intet unntak. Diskusjonen om videre utvikling av oppdrett i området har skapt engasjement, og det er sunt. Likevel er det viktig å løfte fram de mange fordelene som følger med næringen – både for lokalsamfunnet, regionen og Norge som helhet. Her vil jeg særlig trekke inn Havbruksfondet, fordi det gir konkrete og direkte økonomiske gevinster for kommuner som Steigen.

Hva er Havbruksfondet
Havbruksfondet er en ordning der inntekter fra produksjonsavgift og salg av nye oppdrettstillatelser ("konsesjoner"/"kapasitet") fordeles til kommuner og fylkeskommuner som legger til rette for oppdrett. Pengene går i hovedsak til kommuner (80 %) og fylkeskommuner (20 %). Kommuner som har god arealklaring og tillater oppdrettsutvikling får mer.

Hva Steigen kan få utbetalt
Her er noen konkrete tall fra nylige utbetalinger:

• Steigen kommune fikk ca. 39,4 millioner kroner totalt i utbetalinger (ordinær del + "nyklarert"/klaret areal) i den aktuelle perioden som omtales i "Milliondryss til flere Salten-kommuner".
• I 2024 viste oversikt at Steigen får 53 101 016,98 kroner fra Havbruksfondet.
• Det blir rapportert at Steigen, sammen med kommuner som Lurøy, Rødøy og Hadsel, får over 50 millioner kroner hver i kommunekassen i en av de siste store utbetalingene fra Havbruksfondet.

Disse tallene gir et godt bilde av hva slags beløp som kan tilfalle Steigen ved videre oppdrettsaktivitet og arealklarering.

Hva kan Steigen bruke pengene til
Midlene fra Havbruksfondet gir kommunen handlefrihet, og her er noen tenkelige og realistiske bruksområder:

1. Skole og barnehager
   Store investeringer kreves ofte innen skolebygg, vedlikehold, oppgradering, og barnehageplasser. Et beløp på 50 millioner kan dekke oppgraderinger i skolebygg, redusere vedlikeholdsrestanser, eller bygge nye barnehager der behovet er stort.
2. Helse, omsorg og eldreomsorg
   Kommunen kan investere i sykehjem, hjemmebaserte tjenester, omsorgsboliger eller oppgradere fasiliteter for eldre med trygghets- og teknologi­løsninger.
3. Infrastruktur
   Veier (særlig i distriktene), kaianlegg, havne- og transportinfrastruktur kan få forbedringer. Bedre vei-/båtforbindelser gjør det enklere å drive oppdrett og andre næringer, samt øker trivsel og trygghet for innbyggere.
4. Næringsutvikling og lokal verdiskaping
   Tilskudd til lokal leverandørindustri (transport, service, fiskeutstyr etc.), støtte til småbedrifter, innovasjon og teknologiutvikling i oppdrett, kan skape positive ringvirkninger.
5. Miljø- og overvåkningstiltak
   Selv om Havbruksfondet først og fremst er økonomisk, kan deler av midlene brukes til tiltak som bidrar til å redusere negativ påvirkning – renseanlegg, overvåkning, tiltak mot lus og rømming, naturforbedrende tiltak langs kysten, kanskje samarbeid med forskningsinstitusjoner for bedre kunnskap.
6. Offentlige tjenester og velferd
   Kostnader til drift av kommunale tjenester – barnevern, kultur, fritidsaktiviteter, bibliotek, kollektivtransport, vedlikehold av kommunale bygg – kan støttes slik at kommunen kan opprettholde og forbedre tilbudet uten å måtte kutte andre steder.

Konkrete scenarier for Steigen
Med utgangspunkt i de tallene som er oppgitt, her er noen mulige konkrete scenarioer:

• Dersom Steigen mottar ~ 50 millioner kroner fra Havbruksfondet i ett år, kan kanskje 20–25 millioner brukes til investeringer (bygg, veier, infrastruktur), resten til drift og vedlikehold av skole/omsorg/fellestjenester.
• For eksempel: et nytt eller oppgradert skolebygg, med teknisk utstyr og isolasjon, kan koste flere titalls millioner; slik støtte kan gjøre det mulig å bygge til standard som varer lenge.
• Et par millioner kan avsettes til rutinemessig miljøovervåking og beredskap mot lakselus/rømming, for å sikre at oppdrettsaktiviteten går hånd i hånd med naturvern.
• En del av summen kan settes av som buffer eller «næringsfond» som kommunen disponerer over flere år – forutsatt planlegging – for å sikre stabilitet i tjenestene, selv om oppdrettsinntektene svinger.

Sammenfatning og konklusjon
Såvidt meg bekjent foregår der ingen næringsvirksomhet i havet i Saursfjorden. Det lille den enkelte pelka opp til eget og andres bruk, gir ikke et eneste øre i kommunekassen i form av skatt. Så her må alle løfte blikket og se fremtiden inn i øynene! 

Oppdrett i Saursfjorden gir mer enn bare arbeidsplasser og nasjonal verdiskaping — de økonomiske tilskuddene gjennom Havbruksfondet gir Steigen reelle, betydelige midler. Med beløp i størrelsesorden 40-60 millioner kroner eller mer, får kommunen handlingsrom til å styrke skole, omsorg, infrastruktur og lokal næringsutvikling.

Hvis oppdrettsvirksomheten blir møtt med god planlegging, ansvarlig arealklarering og miljøhensyn, kan Steigen bruke disse midlene til å sikre velferd og utvikling for innbyggerne i generasjoner. Derfor bør man se på oppdrett som en mulighet – ikke bare for næringslivet, men for hele samfunnet.