Steigen kommune er i gang med prosjektet “Skal, skal ikke” - rusforebyggende ungdomsarbeid. Prosjektet er treårig og prosjektperioden er fra 2022 til 2024. Prosjektet er i regi av Program for folkehelse, som er en tiårig satsing på kommunalt folkehelsearbeid der målgruppen er barn og unge innenfor temaene psykisk helse og rus. På siden forebygging.no finner man alle prosjektene i program for folkehelse, i Nordland er det nå 9 prosjekter.
Bakgrunnen for folkehelseprosjektet er den lave alderen for rus-debut i kommunen, samt relativt høy andel voksne brukere med utfordringer knyttet til rus.
Det er to hovedmål med prosjektet:
- Unge i Steigen skal få økt kunnskap og trygghet slik at de kan ta selvstendige valg i forhold til rusbruk.
- Prosjektet skal sikre en tverrfaglig tenking rundt det rusforebyggende ungdomsarbeidet. Universelle tiltak, sosial utjevning og ungdomsmedvirkning står sentralt.
Prosjektet er forskningsbasert og bygger på Island-modellen, og retter seg primært mot ungdom som går på ungdomsskolen.
Island-modellen
- På slutten av 1990-tallet var 15-16 åringene på Island blant de som ruset seg mest i Europa. I dag topper Island den europeiske statistikken over tenåringene som ruser seg minst.
- Tiltak ble iverksatt i alle sektorer i kommunen som jobbet med barn og unge. Det ble en økt satsing på profesjonelt forebyggende og utadrettet ungdomsarbeid i nærmiljøene, og det ble i større grad gitt hjelp til tenåringer med rusproblemer.
- Kost-nytte-analyser viser at den beste avkastningen på investeringen er gjennom forebygging. Det er billigere å bruke ressurser på å forebygge at noen blir rusmisbrukere, enn å behandle rusmisbrukere i ettertid.
- Miljømessige årsaker ligger ofte til grunn for problemutvikling. Noen nabolag fører barn og unge ut av dårlige oppvekstsvilkår, andre beholder dem der. Den ideelle strategien for å forebygge rusbruk er langsiktige universelle forebyggende tiltak, hvor målet er å forhindre eller forsinke rekruttering av nye rusbrukere.
- Det er derfor viktig å satse på universelle forebyggende tiltak som når ut til hele befolkningen, fordi tidlig rusdebut øker sannsynligheten for å utvikle alvorlige alkoholproblemer.
- I Islands-modellen har det vært viktig å se på risikofaktorer i oppvekstmiljøet som kan føre til økt sannsynlighet for rusbruk blant tenåringer, og beskyttelsesfaktorer som kan redusere sannsynligheten for at rusproblemer vil oppstå. Sentrale arenaer i forhold til å vurdere risiko- og beskyttelsesfaktorer rundt enkeltindividet er fritidsarenaen, vennegjengen, skolen og foreldre/familien.
Hentet fra Forebygging.no
– Vi har bygd dette på konkret forskning, som sier at skal man skal gjøre
et godt rusforebyggende ungdomsarbeid, så må man jobbe på flere arenaer.
Det vil si at vi må jobbe på arenaene skole, hjem og fritid. Dermed endte vi opp med en veileder for skolen, et foreldremøte og et fritidstilbud, sier folkehelsekoordinator og prosjektleder Linda Johnsen.
Fokus på rus, avhengighet og psykisk helse
Veilederen for rusforebyggende arbeid ble utviklet i samarbeid med pedagogene på ungdomsskolen og elevrådet. Det ble inngått samarbeid med flere samarbeidspartnere som skal inn på ulike trinn i løpet av 7-10. trinn med ulike tema -helsestasjon, rustjenesten, politiet, psykisk helse og arbeidslivet.
– Underveis i arbeidet med veilederen og via innspill fra elevrådet ble også 7. trinn tatt med inn i det rusforebyggende arbeidet i tillegg til ungdomsskolen. Dette fordi ungdommene påpekte at det er noe som skjer i overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen, og at man bør ha fokus på rus tidligere. Det kan være i seneste laget for enkelte når man er begynt på ungdomsskolen, sier Johnsen.
– Når man snakker ungdom og rus er det hovedsakelig alkohol som er utfordringen, men alkohol er også inngangsbilletten til andre rusmidler, påpeker Johnsen.
Siste året har det kommet frem at forbruket på reseptfritt smertestillende har økt blant ungdom. Ungdom i Steigen rapporterer på Ungdata 2022 at cirka 30 prosent bruker smertestillende ukentlig. I veilederen fokuseres det både på rus, avhengighet og psykisk helse.
– Foreldremøte bygger på foreldrestøtte som er utviklet av KorusNord, kompetansesenteret for rus Nord-Norge. Alle foreldre på 7-10. trinn ble invitert på et felles foreldremøte. Der hadde man blant annet fokus på ungdom og rus, foreldrerollen, foreldresamarbeid og resultater fra Ungdata. Fritidstilbud, en gang i måneden arrangerer Ungtreffet. Det er et tilbud for ungdom fra 10. trinn til 20 år, da det var denne aldergruppen som manglet et tilbud ifølge spørreundersøkelsen vi gjorde i forkant, forteller Johnsen.
I høst, ved nytt skoleår, startet de opp med det rusforebyggende arbeidet. Nærmere samarbeid er avtalt med samarbeidspartnerne og skolen, foreldremøtet er avholdt og fritidstilbudet går sin gang. Underveis skal prosjektet bli evaluert og kanskje må det gjøres noen justeringer, men målet er at etter prosjektperioden er over, skal dette være måten å arbeide rusforebyggende på i Steigen.
– Ekstra morsomt er det at flere andre kommuner har tatt kontakt for å komme i gang med liknende prosjekter, avslutter Johnsen.
