Plenumsleder Tom Sottinen. Foto: Árvu/Sametinget

Sametinget hegner om det samiske demokratiet

Meninger: Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.


Av: Tom Sottinen (Ap), plenumsleder

Å forvalte Sametingets valgmanntall er en stor forpliktelse og det er vårt ansvar å sørge for at det behandles på en riktig og god måte. Nordkalottfolket og Toril Bakken Kåven har den siste tiden vært ute i ulike medier med en feilaktig fremstilling av at Sametinget har endret praksis og krav for innføring i valgmanntallet, og at Nordkalottfolket opplever det som et forsøk på å knuse det samiske demokratiet. Det er svært uheldig å bruke slike formuleringer, og premisset for hennes argumentasjon kan ikke stå uimotsagt. Sametinget forvalter og sikrer det samiske demokratiet ved å sørge for at det er samer som avgir stemme ved Sametingsvalget og at det er samer som velges til å representere det samiske folket. Jeg vil snu litt på tankegangen: hva ville skje med det samiske demokratiet om det ikke var noen slike krav? 

For å svare kort på Nordkalottfolkets påstander: Sametinget har ikke endret praksisen rundt innmelding, heller ikke kravene for å registrere seg i valgmanntallet. Fortsatt er det et objektivt og et subjektivt krav som hver enkelt må oppfylle, og Sametinget har i alle disse årene bedt om dokumentasjon på at man oppfyller kriteriene. Det har tidligere skjedd ved at vedkommende som har registrert seg blir kontaktet av Sametinget og bedt om å sende inn dokumentasjon, dersom Sametinget ikke finner at kriteriene er oppfylt. Det vi gjør nå som er noe annerledes, er at vi gir folk en anledning til å legge ved den dokumentasjonen tidlig i prosessen. Det var noen tekniske utfordringer med den digitale søknaden som gjorde at man ikke kom seg videre i skjemaet dersom man ikke la ved dokumentasjon. Det har vi nå rettet opp i, og det er frivillig om man legger ved dokumentasjon allerede i søknaden. Kravet om å dokumentere ens egne innmeldte opplysninger vil da komme tilbake til søker fra Sametingets administrasjon dersom Sametinget ikke kan finne disse opplysningene. 

Dette er ikke et forsøk på å stenge ute noen som helst fra valgmanntallet. Dette gjør vi for å forenkle saksbehandlingen av slike begjæringer eller innmeldinger. Det har vært en voldsom vekst i antall innmeldinger, og Sametinget får daglig mellom 7 og 15 innmeldinger. Enhver begjæring om å stå i Sametingets valgmanntall skal behandles som et enkeltvedtak som følger forvaltningslovens regler. Alle som har fått avslag på innføring i valgmanntallet har klageadgang på tre uker, og i sin klage kan man da legge ved nødvendig dokumentasjon som ikke Sametinget har kunnet finne. 

Jeg har vanskeligheter med å se hvordan det er en struping av demokrati, det er heller tvert imot en åpen og kjent prosess fra offentlig forvaltning. I tillegg legges valgmanntallet ut til offentlig ettersyn.

 På bakgrunn av det historiske antall som ønsker å ta del i det samiske demokratiet ved å begjære seg innmeldt i valgmanntallet, har vi også styrket veiledningstjenesten vår. Sametinget har på sine nettsider og i det digitale innmeldingsskjema, informasjon om hvor man kan finne relevant dokumentasjon, samt telefonnummer man kan ringe for å få ytterligere bistand.

Jeg registrerer at Bakken Kåven uttaler til media at Sametinget opptrer som en domstol, som krever at samer skal bevise at de er samer. Jeg vil igjen utfordre Bakken Kåven med å snu på argumentet: hvordan ville det vært om det var myndighetene som skulle bevise eller påstå hvem som er same eller ikke?

 Det objektive kriteriet for å stå i Sametingets valgmanntall, handler om hvorvidt en selv, ens foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre har eller har hatt samisk som hjemmespråk. Det subjektive kan virke banalt, men er nok det vanskeligste å svare på for mange: oppfatter jeg meg selv som same? Det er en grunn til at begge kriterier må være oppfylt, og i sin egen familiehistorikk vil man mest sannsynlig finne de svarene som man behøver. Fortsatt er innskriving i valgmanntallet tillitsbasert, og Sametinget har ingen anledning å kontrollere søkernes oppfattelse av ens egen identitet. 

Det er forunderlig at man stiller spørsmålstegn ved at et politisk organ og parlament ber om dokumentasjon på språkkompetanse, all den tid man aksepterer det samme premisset i alle andre sammenhenger. Krever du en ytelse, søker på en jobb eller medlemskap i en organisasjon eller lignende, er det vanlig at man som blir bedt om å legge ved dokumentasjon. Bevisbyrden ligger hos den enkelte. 

Jeg anerkjenner at det å bære bevisbyrden for språksituasjonen for ens oldeforeldre som har gått ut av vår tid, kan være vanskelig. Men for mange som ønsker å stå i Sametingets valgmanntall, har det trolig allerede vært en prosess med både søk og slektsgranskning, informasjonsinnhenting fra ulike kilder, samt en refleksjon og erkjennelse av ens egen identitet. Jeg vil tro at de færreste bare bestemmer seg for å melde seg inn i Sametingets valgmanntall uten å ha en viss formening om sin egen familiehistorie, og Sametingets dokumentasjonskrav vil dermed for de fleste være en forlengelse av en påbegynt prosess. Kriteriene er som de er fordi de også skal rettlede i en høyst personlig og indre prosess med å oppfatte seg selv som samisk. Det kan ikke Sametinget eller noen slektsgranskere avgjøre, det må hver og en av oss erkjenne for oss selv. 

 

Debatt
Nord Salten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.