Av: Leder i Steigen Kirkelig Fellesråd, Jan I. Andersen

Dette er kommet opp som et relevant spørsmål, og vil bli virkelighet dersom konstituert kommunedirektørs budsjettforslag for Steigen 2025 blir vedtatt av kommunestyret på budsjettmøtet den 12.12.24. Og en kan vel si at de er kommet et godt stykke på vei når flertallet i Formannskapet på møte den 26.11.24 støttet direktørens forslag. Og når en så erfarte at Ordføreren, som er kommunestyrets faste representant i Fellesrådet og vet at det ikke lar seg gjøre å drifte det kirkelige arbeidet med et slikt budsjett, også stemte for direktørens forslag. Da er det på god vei til å bli en virkelighet.

Barne- og Familiedepartementets brev av 03.12.2020 gir en mengde retningslinjer for finansiering av Den norske kirke lokalt. Dette etter at Kirkeloven er byttet ut med Trossamfunnsloven. Den nye loven trotte i kraft ved nyttår 2021, og den endret bl.a. også Gravferdsloven. Jeg skal referere tre avsnitt fra dette orienteringsbrevet.

Sitat 1: «I respekt for det kommunale selvstyret og i tillit til at den enkelte kommune også i dag ser verdien av å gi gode rammevilkår for kirkens liv og virke, er det ikke gitt mer detaljerte regler om kommunenes økonomiske plikter i forhold til Den norske kirke lokalt enn det som framgår av selve loven». Sitat slutt.

Ser ikke Steigens kommunestyre verdien av å gi gode rammevilkår for kirkens liv og virke?

Sitat 2: «Samarbeid, samhandling og fellesskap mellom kirke og kommune har lang tradisjon i vårt land. Tradisjonen og rettsreglene om dette går tilbake til formannskapsloven fra 1837. Utgangspunktet den gang som nå er at den lokale kirkelige virksomhet i første rekke er et ansvar for lokalsamfunnet. I tidligere kirkelovgivning har kommunens økonomiske ansvar for kirken vært regulert gjennom en rekke bestemmelser, hvorav de viktigste områdene har vært kirker, gravplasser og visse kirkelige stillinger. Trossamfunnsloven endrer ikke det lokale finansieringsgrunnlaget for kirken». Sitat slutt.

Det økonomiske grunnlaget for kirkens liv og virke skal baseres på tillit og forståelse lokalt. Kirkens organer i Steigen er i ferd med å miste både tillit og respekt for kommunens ledelse.

Sitat 3: «Kommunens tilskudd til Den norske kirke lokalt gis etter budsjettforslag fra soknet, det vil på de fleste steder si det kirkelige Fellesrådet. Budsjettforslaget Den norske kirke lokalt sender kommunen innebærer en synliggjøring av hva kirken lokalt ser som nødvendig for at kommunen skal ivareta det lovbestemte finansieringsansvaret. Kommunestyret fatter vedtak som ledd i sin budsjettbehandling». Sitat slutt.

Under møte med kommunedirektøren og varaordføreren den 15. august 2025 ble et budsjett for Fellesrådets virksomhet for 2025 etterspurt. Fellesrådet utarbeidet et budsjett for sin virksomhet, og som ble oversendt kommunedirektøren midt i september. Dette budsjettet ble også formidlet til alle kommunestyrerepresentantene ved vår orientering til politikerne i november. Budsjettet er et minimum Fellesrådet må ha til faste utgifter for å drifte kirker og kirkegårder. Det er budsjettert kun med vel hundre tusen kroner til uforutsette hendelser.

Det som en kan trekke ut av disse sitatene er at den arv og de tradisjoner vi har fått overta fra vår fortid, de skal føres videre. Gjennom ansvar, tillit og samarbeid mellom kirken lokalt og kommunens ledelse skal kirken lokalt sikres økonomi til å føre det tradisjonelle arbeidet videre. Dersom kommunedirektørens budsjettforslag blir vedtatt er dette ikke mulig. Dette har Fellesrådet redegjort for ved at vi med hjelp av kirkevergen har sendt personlige brev til alle representanter i kommunestyret, også til Ordføreren. Jeg vil si det så sterkt, at dersom dette forslaget blir gjennomført, vil livskvaliteten til en mengde vanlige mennesker i Steigen bli rasert. Hvorfor? Det er ikke økonomisk mulig å opprettholde drift i 8 kirkegårder, 3 kirker og to kapeller med kommunedirektørens forslag på 2,445 millioner kroner selv til det nødvendigste av kirkens virksomhet. 

Dersom kommunepolitikerne i Steigen makter å løfte blikket sitt opp for å se på verden omkring seg, så vil de se at Hamarøy kommune budsjetterer med 6,5 millioner kroner til sin kirkelige virksomhet. Sørfold med sine to kirker budsjetterer med 4,5 millioner kroner.

Jeg håper og ber om at kirkens organer får fortsette sitt viktige arbeid i vår vakre kommune.