Av: Vigdis Reisang, kirkemedarbeider og skribent 

De fleste mennesker tar kroppen sin som en selvfølge. Det er ikke rart siden den representerer akkurat den vi er. Vår virkelighet sanses og erfares gjennom kroppen, og livet gjennomstrømmer den.  Jeg vil påstå at menneskekroppen er det som overskrider alt i skaperverket, den er et mirakel. 

Hver kropp er et samfunn i seg selv fra den minste celle til hjerte, blodårer, muskler, skjelett, indre organer, sanseorganer osv. Alle delene må fungere i samspill slik at kroppen blir en levende helhet. Hjernen med sine milliarder av nerveceller samarbeider og har gjensidig kontakt og kontroll med alle bestanddeler i kroppen.

Menneskets fysiske og mentale muligheter kan virke grenseløse. Den medisinske forskningen vil neppe noensinne komme til bunns i hjernens kompleksitet. Uten overdrivelse er menneskene de mest talentfulle i skaperverket. Men talentene er ulikt fordelt, og dessverre ser vi at talenter kan brukes svært destruktivt, som for eks. oppfinnelsen av atombomben.

I Bibelen leser vi at da Gud hadde skapt mennesket i sitt bilde, lot han det få fri vilje. Vi kan velge mellom det gode og det onde. Og vi erfarer stadig kamper mellom onde og gode krefter både på individplan, i relasjoner, mellom land og folkegrupper.

Kroppen har mange dimensjoner; fysisk, psykisk/sjelelig og åndelig.
Den er en levende fabrikk som produserer energi. Kroppen er et uovertruffet ingeniørverk som ingen andre enn Gud kan ha skapt. Men Gud har også gitt kroppen sjel, og slik blir hver av oss en unik personlighet.

Paulus sier at legemet er sjelens tempel. Det er et vakkert bilde som sier noe om at vi bærer Gud med oss. Kristendommen synliggjøres gjennom den verdensvide kirken som utgjør over to milliarder mennesker. Slik kan vi forestille oss at hver enkelt kristen person er en liten kirke i den store sammenhengen.

I dåpen blir vi tatt inn i den store verdensvide kirken. Under nattverd får vi del i Kristi kropp og blod. Å være født som menneske, er en gave vi sjelden tenker over. Vi som lever i den rike og fredelige delen av verden bør være ekstra takknemlige. Vi har et ansvar for å forvalte livene våre til det beste både for oss selv og dem som er rundt oss. Enten vi tror på Gud eller ikke, bør den gylne regel gjelde: «gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg.»

Vi er født med nysgjerrighet og utforskertrang, men vi er ikke utrustet med forstand eller evne til å ta gode valg når vi fødes. Det må læres og er en lang modningsprosess.

Men hvordan forvalter vi vår egen kropp? Hvordan tar vi vare på den slik at den fungerer godt lengst mulig og gir oss gode liv? Vi lever stadig lenger i kroppene våre takket være bedre levevilkår, mer kunnskap om helse og mulighet til medisinsk behandling. Men som alt annet liv, visner vi og dør til slutt.

Døden er et svært vanskelig tema for de fleste av oss. Ingen vet med sikkerhet hvordan det er å dø. Kommer det noe etterpå? De som er troende har en fordel, de stoler på Jesus og et evig liv i paradis. Men at vi alle skal dø en gang, er det eneste som er sikkert når vi fødes. Livet er altså til låns.

Når vi dør, blir kroppen til jord. Vi kan ikke gjenoppstå fra jord igjen, vi er ute av økosystemet. Oppstandelse er av en annen dimensjon. Paulus sier: «det blir sådd en kropp i forgjengelighet, men den står opp i uforgjengelighet. Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp». Dette bør gi mening selv om det er vanskelig å forestille seg en åndelig kropp, en kropp som er usynlig. 

Mange ønsker å møte igjen sine kjære i Guds rike. Jeg oppfatter det som et jordisk behov og er en sanseopplevelse. Min fortolkning er at våre åndelige kropper forenes i en altomfattende enhet omfavnet av Gud i all evighet. I denne åndelige verden som er himmelen eller paradiset, fins det bare kjærlighet, noe som er mye større enn selve ordet kjærlighet rommer.

Vi skal ikke være redde for å forlate kroppen når vi dør. Mirakelet i skaperverket kan vi trygt gi tilbake til jorden. Hos Gud fins den kjærligheten som er ubeskrivelig større enn det vår fantastiske hjerne kan forstå.

Med ønske om ei velsignet helg.