Den lokale vert på bygdetunet, Eva Ditte Donat, hadde trommet i hop til dette kulturarrangementet i selveste dagligstua i doktorgården. Det var tilogmed ordnet med ambulerende bevilgning.

Profesjonell hjelp

Maria Piel fra Saltdal og Eirin Edvardsen fra Sørfold er Nordlandsmuseets eminente formidlere, som både spilte og sang, i tillegg til at de på brei Saltendialekt framførte historier av det litt skumle slaget.

De kunne fortelle at de har hatt et prosjekt der de har fokusert på lokale historier og musikkslåtter fra rundt om i Salten. Ikke alt er helt autentisk for de innrømmet å ha brukt sin kunstneriske frihet til å utforme musikk og historier. Men de har vært bra tro til det opprinnelige.

Skumle historier

Vi fikk høre om han Jan Ola som ble lurt til å smake på gode retter de underjordiske hadde satt fram. Ved å be Fadervår slapp han unna å gifte seg med huldra, men våkna hjemme på gården i brudgomsskjorta han hadde måttet ikle seg.

Musikksteinen fra Fauske, der sang og musikk fra de underjordiske kom ut fra steinen. Når denne ble brukt i grunnmuren til huset, resulterte det i at de ti barna som kom til i stua alle var svært musikalske.

Også flere andre historier ble fortalt, gjerne med litt vart musikkspill i bakgrunnen. Innimellom ble det feleslåtter, litt cello og torader, samt vakker flerstemt sang. Vi koste oss alle.

Tok kaka

Det var derimot historia om den vakre Bolette fra Vettøya utenfor Helnessund som tok kaka blant historiene. Synd at dere ikke var her og hørte på, men dere kan lese historien i Årbok for Steigen 1981. Her har Wilhelm Schytte fått historien inn mellom to permer under tittelen: "Kvinnen på den øde øy" (s.6-s.12).

Historien ble fortalt med stor innlevelse og det gikk grøss blant publikum. 

Det va ei fin stund

Med disse ordene avsluttet Eirin Edvardsen kveldens "mørke" historiefortellinger. Og jeg tror jeg har alle med meg av de tilstedeværende at dette virkelig "va ei fin stund".

Takk for initiativet og for framførelsen!