Av: Vigdis Reisang, kirkemedarbeider og skribent
«Det begynte å bli ingen natt,Solen dukket så vidt skiven ned i havet
og kom så opp igjen, rød, fornyet,
som om den hadde vært nede og drukket.» Dette sitatet fra Knut Hamsuns roman, Pan, er en usedvanlig vakker beskrivelse av den Nord-norske sommeren. De aller fleste av oss i nord elsker sommeren som er lysets årstid. Vi har store forventninger til den om varme dager som tiner kroppene våre og gir glede i sjelen. Vi kan oppleve mangfoldet i skaperverket som gir oss ny energi og ny optimisme. Vi blir velsignet med blomster i all sin prakt, planter og vekster som gir avling, bær i skogen, dyreliv, fugleliv, humler som surrer. Livsutfoldelsen er stor, og mange hopper i havet. Om sommeren tar vi alle sansene våre i bruk, og vi blir fylt av gode inntrykk. I Bibelen står det mye om lys. Jesus sier «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Dette er et løfte om at vi aldri er alene, selv når vi ikke kan se veien foran oss. Et lys som deles med andre kan ikke miste sin kraft. Jesus oppfordrer oss til å være lys for hverandre. Det betyr at vi gjennom våre ord, vår omsorg og våre handlinger kan være med på å spre håp og mening for dem vi møter i hverdagen. Det er så lite som skal til for å være et lys for andre. Det kan være et smil, noen gode ord, trøst, «hvordan har du det?» Det er spesielt viktig å ta seg god tid til å lytte til et menneske som du ser trenger det. Å bli lyttet til, gir en følelse av anerkjennelse. Det er faktisk også helsebringende. Å kunne lyse opp på veien til et medmenneske, er en stor glede i seg selv. Ingen glede er større enn å kunne glede andre. Det er så lett å glemme i våre egne travle liv.
