Av: fylkesrådsleder i Nordland, Svein Øien Eggesvik
«Vi var bare unger. Det var galt å sende unger til Kjøpsvik alene for å bo på internat. Jeg var en liten samegutt, men jeg måtte slåss. Jeg husker en gang, jeg ble nesten fri for hår på hodet. De tok, røska i meg og jeg så de fikk hånden full av hår. Og da vi var i bassenget, hold de meg under vann. Det var like før jeg druknet»
Dette er en av mange rystende historier fra Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Fortellinger som denne minner oss om dette smertefulle kapittelet i historia vår.
Fornorskingen av samer, kvener, norskfinner og skogfinner har etterlatt seg dype sår i samfunnet, også her i Nordland. Kommisjonens rapport satte søkelyset på de langvarige følgene av fornorskingen og viste at det er nødvendig med forsoningstiltak. Denne rapporten kan ikke bare bli gjemt i en skrivebordsskuff.
Vi i Nordland fylkeskommune erkjenner vårt ansvar i forsoningen. Vi har derfor satt i gang en jobb for å styrke samisk språk, kultur og samfunnsliv. Vi klarer dessverre ikke å få gjort hele jobben over natta, men vi er i gang.
For å sikre kontinuerlig dialog mellom samiske miljøer, fylkeskommunen og andre aktører, arrangerer vi et møte i Saltdal i juni. Tidligere samlinger har vist stor tilslutning og et tydelig behov for slike møteplasser.
Vi har også utviklet en webinarserie som skal gi ansatte i fylkeskommunen økt innsikt i samisk språk og kultur. Det skal bidra til å styrke kunnskapen om samisk historie og samfunnsforhold.
For å møte utfordringene med styrking av de samiske språkene har Nordland fylkeskommune fått på plass en språkveileder. Den skal sørge for at samiske språk blir mer brukt og verdsatt i hverdagen.
Vi har søkt sametinget om økte midler til samisk språkutvikling for å kunne gjennomføre flere tiltak i årene som kommer. Vi håper det går gjennom, for i en tid med utfordrende økonomi trenger vi penger som blir satt av spesielt til dette formålet. Det vil hjelpe oss å styrke samisk identitet og tilhørighet i Nordland.
Den samiske identiteten bygges allerede i barne- og ungdomsårene. For å sikre at samisk ungdom får utvikle seg på egne språklige og kulturelle premisser har fylkeskommunen satt i gang Divna. Aktan. – Alle. Sammen. Dette er en del av en større satsing for å fremme ungdoms deltakelse og engasjement i samiske miljøer i Nordland.
Videre blir Knut Hamsun videregående skole i disse dager etablert som en ressursskole for lulesamisk språk og kultur. Dette vil gi et løft for lulesamisk opplæring og sikre at elever får et opplæringstilbud tilpasset deres språklige og kulturelle bakgrunn.
I Nordland har vi fem ulike samiske språk og språkområder. Mange av samene har langt på veg fått språket og kulturen sin utryddet. Vi i det offentlige har et særlig ansvar for å styrke minoritetenes språk og kultur, og det er på tide å ta en enda mer aktiv rolle i forsoningsarbeidet – både hos oss selv og på vegne av hele nordlandssamfunnet.
Forsoning er ikke én enkelt handling, men en lang prosess som krever stor innsats. Vi i Nordland fylkeskommune har tatt viktige skritt, men vi er klar over at mye arbeid gjenstår. Åpen dialog, kompetanseheving og satsing på samiske initiativ skal bidra til et samfunn der samiske språk og kultur har en naturlig og enda mer stolt plass.
Vi trenger å ha med de samiske miljøene i Nordland på det viktige arbeidet.
Ved å involvere lokalsamfunn, næringsliv og organisasjoner kan vi sammen gjøre det som har vært Nordlands skyggeside til et område i vekst og positiv utvikling. Vi vil forplikte oss til dette arbeidet – ikke bare for samiske samfunn, men for hele Nordland.
Jeg har offisielt bedt om unnskyldning for fornorskningen som det offisielle Nordland har utført mot samene på vegne av staten Norge. Med unnskyldningen følger også et helt oppriktig ønske om å rette opp denne uretten så godt som det lar seg gjøre.
De fæle historiene fra sannhets- og forsoningskommisjonens rapport må ikke gjentas. Jobben for å hindre det er i gang, men vi har en lang veg å gå.
