Av: Wivi-Ann Tingvoll, dosent emerita, aksjonsgruppa verdig alderdom 

Ventelister for sykehjemsplass er et viktig tema i den offentlige debatten, spesielt i lys av forlaget til bystyret 7.02.25 om nedleggelse av 50 sykehjemsplasser i Narvik kommune. Forslaget om nedleggelser kommer samtidig som vi har16 pasienter på venteliste for sykehjemsplass, men det er sannsynligvis mørketall også her. Kommuner kan sette pasienter på venteliste for langtidsopphold, men dette forutsetter at pasienten får forsvarlig hjelp i hjemmet i påvente av plass. Men er hjelpen i hjemme alltid forsvarlig?

Hva innebærer forsvarlig hjelp?

følge Pasient- og brukerrettighetsloven skal personer som oppfyller kravene for et langtidsopphold på sykehjem få plass, men når det ikke er plasser tilgjengelig, må inntakskontoret sikre at hjelpen som tildeles i hjemmet i ventetiden er forsvarlig. Dette kan virke som en god løsning, men hvordan forstås begrepet "forsvarlig hjelp"? 

I Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 stilles det krav om at tjenestene som tilbys skal være forsvarlige. Dersom en pasient er kvalifisert for sykehjemsplass og settes på venteliste for heldøgns omsorg og pleie, kan det oppstå kritiske situasjoner. En pårørende fortalte for eksempel om sin mann med langt kommende demens som fikk et vedtak på heldøgns omsorg og pleie, men det var ikke ledig plass i sykehjem. De mottok da følgende et vedtak fra helse- og omsorgtjenestens inntakskontor om at det ble tildelt 37 minutter hjemmesykepleie per uke, besøk av demenssykepleier én gang i måneden, samt avlastning ved en institusjon. Kan dette virkelig betraktes som et forsvarlig tilbud for en mann med langt kommende demens? Er dette tilstrekkelig for å ivareta pasientens behov for døgnkontinuerlig tilsyn og omsorg? Hvordan forstås begrepet forsvarlig i denne sammenhengen? Ulike forståelser av begrepet forsvarlig gjør det både viktig og nødvendig at kommunene må dokumentere at de faktisk tilbyr et likeverdig tilbud hjemme som det pasienten ville fått på sykehjem. Hvis ikke, står vi overfor et alvorlig brudd på forsvarlighetskravet.

De menneskelige kostnadene

Pasientene som står på venteliste for sykehjemsplass, er ofte demente og ute av stand til å ta vare på seg selv. De kan være urolige, ha søvnproblemer, lite eller ingen kontroll på mat og drikke, vandre rundt, gå ut om natten uten varme klær eller føle seg utrygge. Det å ivareta grunnleggende behov hjemme kan være svært utfordrende, og uten tilstrekkelig hjelp utsettes de for alvorlige risiko for underernæring, fallskader eller andre ulykker. De som ikke har pårørende, eller har pårørende som er utslitte på grunn av en enorme psykiske påkjenninger i forbindelse med omsorg for familiemedlemmer med langkommet demens, risikerer å ikke få den nødvendige hjelpen. Vi kan ikke akseptere at ventelister for sykehjemsplass setter pasienters helse og trygghet i fare. Kommunene må sikre at hjelpen som gis mens man venter på plass, er forsvarlig. Dette er særlig viktig for dem uten pårørende som kan kjempe for deres rettigheter - ingen skal være avhengige av familie for å få nødvendig omsorg.

Hva bør gjøres?

Det er på høy tid at vi anerkjenner utfordringene knyttet til en økende andel eldre over 80 år, samtidig som antall sykehjemsplasser tas ned. Kommunene må finne en forsvarlig løsning for å imøtekomme behovene, særlig for pasienter med demens. Det er ikke nok å tilby punktbaserte hjelpetjenester når pasienten har behov for døgnkontinuerlig hjelp - det må også gis tilbud om døgnkontinuerlige tjenester. I tillegg må kommunene jobbe aktivt med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, slik det fremgår av § 4-2 i helse- og omsorgstjenesteloven.

Som samfunn har vi et ansvar for å ivareta de eldste og mest sårbare blant oss og disse pasientenes verdighet er en essensiell del av et forsvarlig hjelpetilbud. Dette er et tema som vi må ta på alvor.  Vi må møte utfordringene og utrede de virkelige konsekvensene av ventelister og punkttiltak slik at det kan utvikles løsninger som sikrer trygghet og verdighet for alle.

Kravet til forsvarlighet omfatter en plikt til å tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører dem, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Den enkelte pasient eller bruker skal gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Det er her vi ser at tilbudene som mange pasienter på venteliste får i dag, ikke er tilstrekkelige.